Innledning
Et demokrati er en styreform der folket har en direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som taes.

Folket får lov til å være med på å styre landet med sin rett til å velge.

Demokrati også kalt et folkestyre. Norge er et demokratisk land. Det finnes også flere styreformer som diktatur, monarki, anarik og republikk1.

Oppgaven som skal besvares i denne fagartikkelen er en åpen skriveoppgave der vi skal skrive en fagartikkel om temaene; demokrati, politikk og medborgerskap, et ganske stort tema.

Derfor har jeg valgt å begrense meg innenfor oppgaven ved å skrive om ulike muligheter og begrensninger det kan være innenfor et demokrati.

Utdrag
For det finnes nemlig også begrensninger med et demokrati. Ytringsfriheten blir ikke alltid brukt til å fremme gode ideer og meninger og kan også fremme negative ytringer som skaper konsekvenser.

Som eksempel kan vi ta hendelsene til gruppen SIAN4. Når SIAN benytter seg av ytringsfriheten og forteller sin mening om f.eks at islamske mennesker skal komme seg ut av Norge, hender det at den de som ikke støtter meningen deres bli sint.

Dette skaper stor uro i befolkningen. Demonstrasjonene deres har flere ganger endt opp med vold, steinkasting og at politiet må være tilstede for beskyttelse.

Ikke bare gjør loven til ytringsfriheten at borgerskapet kan komme i uro, men det kan også ødelegge følelsesmessig for individene, f.eks at islamske medborgere av Norge ikke føler seg velkommen eller like mye verdt som andre norske medborgere eller er redd for å ytre sin mening grunnet etnisitet og religion.

Dette er noe som staten og regjeringen helst ikke vil at noen av medborgerne skal føle.

Ved denne bruken, eller misbruken, av ytringsfriheten begerenses mulighetene for at alle medborgerne i Norge kan føle seg trygge til å vise hva de står for, for eksempel religion, og hva de mener.

En annen begrensning vi kan få av å ha demokrati som styreform er dårligere økonomi og større forskjell i levestandarden til fattige og rike.5

I mange demokratiske land brukes markedsøkonomi, der transaksjonene av varer og ressurser skjer frivillig mellom privatpersoner og bedrifter6 .

Det vil si at personer bestemmer selv hva som kjøpes og selges, hvor mye det koster og økonomien blir ikke bestemt av staten.