Grunnloven førte til debatt om språket

Innholdsfortegnelse
Grunnloven Førte Til Debatt Om Språket
Andre Deltagere I Språkdebatten På 1800-Tallet
Gjenoppdagelsen Av Folkediktningen (1840-åRene)
Ivar Aasen Og Knud Knudsen: Mot to Skriftspråk I Norge
- Ivar Aasen (1813-1896)
- Knud Knudsen (1812-1895)
- Knudsens Forslag Til Nytt Skriftspråk (1845):
Viktige Språkreformer På 1800-Tallet
● 1862 – Rettskrivingsreform:
● 1869 – Språkmøte I Stockholm.
● 1878
● 1885 – Jamstillingsvedtaket:
● 1892 – Målparagrafen:
Språkhistorie 1900-Tallet
- Historisk Og Samfunnsmessig Bakgrunn
Norsk Språkhistorie Etter 1945
Historisk Og Samfunnsmessig Bakgrunn
● Velstandsøkning:
● Eu-Strid:
● Ungdomsopprør Og Politisk Radikalisering.
● Globalisering:
● Nye Medier:
Språksituasjonen I Norge I Dag
- Flerspråklighet Har Lang Tradisjon

Utdrag
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Da hadde dansk vært det eneste skriftspråket i flere hundre år. Mange nordmenn hadde ingen problemer med det og oppfattet dansk som sitt eget språk.

Utover i 1830-årene begynte imidlertid enkelte å tenke at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk.

Det førte til det som i språkhistorien kalles ‘den norske språkdebatt’. I spørsmålet om hvordan man best kom frem til et nytt språk, diskuterte man tre muligheter:

1. Beholde det danske skriftspråket. Dermed kunne man også opprettholde den danske kulturtradisjonen.
Tilhengere: De fleste embetsmennene i Norge, Welhaven.

2. Gradvis fornorske det danske språket ved å ta inn norske ord og vendinger. Skrive mer i samsvar med uttalen. (Fornorskningslinjen).
Tilhengere: Wergeland, Hielm, Daae, Knudsen.

3. Lage et helt nytt norsk språk med utgangspunkt i norrønt (gammelnorsk). (Målreisningslinjen).
Tilhengere: P. A. Munch.

---

Ivar Aasen regnes som skaperen av landsmålet (som etter hvert får navnet nynorsk). I årene 1842-1846 gikk han fra bygd til bygd og skrev ned alle dialektord og bøyningsformer han fant.

Arbeidet resulterte i tre bøker: Det norske Folkesprogs Grammatik (1848), Ordbog over det norske Folkesprog (1850) og Prøver af Landsmaalet (1853).

I Prøver af Landsmaalet presenterte han de ulike norske dialektene og la frem sitt forslag til et nytt skriftspråk.

Metode: Aasen ville finne ut hva som var felles for alle dialektene. Deretter ville han sammenligne disse formene med det norrøne språket, som jo alle dialektene hadde sitt opphav i. Dette kalte han grunndialekten.

Aasen utformet landsmålet ut fra to hovedprinsipper:
1. Bruke former som var felles for dialektene, f.eks. tre kjønn på substantiv (dansk hadde bare to kjønn).

2. Hvis mange dialekter hadde det samme trekket fra norrønt, ble denne formen valgt, f.eks. infinitiv på -a (eks. å hoppa, å lesa).