Innledning
I denne teksten skal jeg se på Georg Brandes holdninger til realismen og hvordan hans formuleringer er dagsaktuelle, selv om de ble skrevet på 1800-tallet.

Georg Brandes hadde sin storhetsperiode samtidig som storhetsperioden til den kritiske realismen og naturalismen, altså i 1870-1880-årene.

Synet hans på litteratur reflekterte holdninger fra tidsepoken, som følgende formulering forklarer: «det at en litteratur i våre dager lever, viser seg i at den setter problemer under debatt»

Det Georg Brandes sa han mente, var at hvis litteraturen kunne makte å kritisere og avsløre holdninger i samfunnet, og å vekke debatt, så var litteraturen moderne.

Utdrag
For å forklare denne formuleringen, er det viktig å forklare hva som menes med at en litteratur «lever».

Spesielt i naturalismen var forfattere flinke til å skildre, beskrive og gjøre tekstene realistiske ved hjelp av dialekter, sosiolekter og ved å inkludere problemene til alle klassene, ikke bare overklassen.

Dette gjorde forfatterne uten å legge skjul på det vonde. Alt dette førte til et klart bilde over handlingen som folk kunne leve seg inn, og i mange tilfeller relatere til, altså at litteraturen lever.

I realismen derimot, prøvde forfatterne å unngå de mest groteske detaljene, og ikke ta opp temaer som fattigdom, død, sykdom, prostitusjon osv.

Det var få naturskildringer og språket som ble brukt i litteraturen var overklassens språk, derfor var det vanskelig å leve seg inn, relatere til og forstå samfunnsproblemene.