Innledning
Det sies at det er sannheten som skal sette deg fri, virkelig fri. Motsatt av sannhet, er løgn. Og motsatt av å sette fri, er å holde fast.
Derfor kan man si at på samme måte som sannheten setter oss fri, så holder løgnen oss fast. Hvor mange ganger har vi vel ikke hørt «Du skal ikke lyve»?
Så hvorfor lyver vi? Det med løgn og sannhet er ikke like svart-hvitt som man kanskje kan tenke seg. Selv om man vet at man ikke skal lyve, så ser det i noen situasjoner ut som den beste og kanskje eneste løsningen på problemet.
Dette er fordi løgnen kan brukes til mye. Blant annet til å beskytte. På 1800-tallet handlet det om å beskytte familiens rykte og omdømme, uansett hva.
Hvordan ting så ut utad var mye viktigere enn hvordan ting så ut på innsiden. Hele livet til enkelte personer gikk ut på å skjule sannheten om hvordan ting egentlig var.
For Vilde i serien Skam handlet det om å bli sett på de riktige festene og hooke med de kjekkeste guttene. Hennes måte å skjule at hun slet med spiseforstyrrelser, selvbilde og depresjon var å virke kjempeglad.
Dette er en tydelig motsetning til de fleste på 1800-tallet, som helst ikke skulle bli sett på fest. Allikevel har begge partene noe til felles. De har noe å skjule.
Utdrag
Det er lett å se på andres situasjoner utenifra og tenke at man selv ville ha gjort ting annerledes. Men jeg kan selv kjenne meg igjen i å ha løgnen som tryggeste utvei av en ubehagelig situasjon.
Det er mye lettere å si til læreren at jeg er forkjølet, enn å fortelle dem at jeg går gjennom en skikkelig tøff periode akkurat nå.
Jeg vil beskytte meg selv mot hva personer ville tenke om meg om jeg forteller hvordan ting virkelig er, hva jeg virkelig føler og tenker.
Jeg vil jo at folk skal se på meg som morsom, flink, pen, sporty og glad. Ikke som en deprimert unnasluntrer, som i tillegg ser sliten og trøtt ut.
Derfor kjøper jeg de riktige klærne, tar på meg sminke og setter håret i en stram knute slik at ingen ser hvor bustete håret mitt egentlig er.
Legg igjen en kommentar