• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 1340

Innledning
Det er mange unge mennesker som er usikre på hvem de er og hvem de liker. Hvilken legning man har er et åpent tema i dagens samfunn, men usikkerhet og frykt er det mange som kjenner på når det kommer til seksualitet og legning.

Novellen «Speilbildet» av Sara Steen tar for seg akkurat dette. Den står i samlingen Snøkrystaller, som ble utgitt i 2020.

Motivet i novellen er en ung kvinne som er på fest en vanlig vårdag. Hovedpersonen er på fest og møter personen hun har et skjult forhold med. Novellen tematiserer usikkerhet, seksualitet og legning.

Utdrag
Vendepunktet i novellen blir presentert når hovedpersonen er kommet seg til festen og ser Kim. At hovedpersonen er på festen hvor Kim er, er det som setter hele handlingen i gang mot høydepunktet hvor hun bygger opp motet til å gå bort til Kim.

Videre blir høydepunktet presentert: «Utenfor er det blitt mørkt, og i kjøkkenvinduet ser jeg speilbildet av oss. Og det er vakkert. Og ærlig. To jenter, tett sammen. Og alle kan se.» (Steen, S: 2020).

At høydepunktet er når hovedpersonen tør å se speilbildet sitt, viser til alle gangene hun ikke turte å se. Den gangen hun så, var gangen hun var med «Kim» og det var ærlig og vakkert.

Dette har en sammenheng med tematikken i novellen hvor seksualiteten til hovedpersonen blir satt i fokus og hvordan tusen vekter ble løftet av skuldrene hennes når hun kommer frem som lesbisk.

Handlingen i novellen blir fortalt av den personale jeg-fortelleren, som også er en av hovedpersonene i novellen.

Den andre personen som vi blir kjent med, er «Kim» som vi tidlig får vite er en person jeg-fortelleren står nært og stoler på.

Jeg-personen forteller, «Jeg er naken og ærlig på rygg, Kim like ærlig, hvilende på albuen.» (Steen, S: 2020). At hun forteller at hun er naken og ærlig viser det at hun er på sitt mest sårbare punkt og stoler på Kim.

Senere skildrer hovedpersonen seg selv i forhold til ex-en sin Mathias: «Han stor og sterk, jeg liten og søt. (Steen, S: 2020). Det skaper et visuelt bilde av hovedpersonen og hvordan hun oppfatter seg selv.

I novellen blir Kim fremstilt som selvsikker og maskulin og fyller den andre halvdelen til hovedpersonen: «Ingen forsøk på å skjule noe eller virke mer maskulin.