Innholdsfortegnelse
Del a
- Sommerfuggel I Vinterland
Del B, Oppgave 1
- Sannheten Om Norge
Kilder
Utdrag
Nesten alt var mørkt. Lysene var slukket, og det eneste man kunne se var gjenskinnet av bilene som kjørte rundt i sidegatene.
Den kjølige vinden blåste i alle retninger. Den løse snøen var festet på glassvinduene i alle butikkene. Alt var helt frosset.
Rundt om kring lå det store snøhauger. De var brunsorte og stinket eksos. Lukten var så stram at jeg slet med å puste. Hele kroppen ristet. Man kjente kulden krøp oppover under huden. Den var som en terrorist for meg.
Hendene mine var helt stive, og fingrene mine prikket. Jeg hadde verken vanter eller votter, men flaks gikk jeg ikke og bar på den militærgrønne, slitte kofferten.
Endelig hadde vi kommet til nytt sted. Et sted der det kanskje var trygt, og der vi ikke trengte og passe oss.
Et sted der vi kan være frie. Jeg har ikke vært så veldig utsatt for fare i de andre stedene vi har vært, men jeg visste at mamma hadde. Hun betydde alt for meg og jeg elsket henne, tenkte jeg. Noen meter unna meg stod det et menneske.
Den røde boblejakken lyste opp som et fyrverkeri. Ansiktet var helt hvitt, til og med leppene. Det brune, stritte håret pekte rett opp mot den mørke, stjernebesatte himmelen.
De dype mørke øynete fortalte en hel fortelling bare av og se på de. Hele han var en kontrast sammenliknet med den sorte bakgrunnen.
De kalde leppene mine sprakk, og jeg gav han et smil. «Hei», sa jeg lavt. Øynene hans ble helt forandret, og han gav meg et stort smil tilbake. Jeg stakk den iskalde hånden ned i den lune jakkelommen min, og tok opp en fruktkaramell med smak av tranebær.
Jeg løp bort til han, tok tak i hånden, og la den på håndflaten hans. Han bøyde seg ned på huk, og så meg dypt inn i øynene. «Jeg synes du burde ha karamellen», sa han.
Mannen med det brune håret hintet bort til mamma om at hun skulle komme bort. Etter noen sekunder sto hun der, og han så på oss begge. Han klarte ikke å ta blikket bort fra mamma. Det så ut som han var helt betatt av henne.
Legg igjen en kommentar