Det flerspråklige Norge

Innledning
I dag er det flere ulike innvandrergrupper og språk i Norge enn det var tidligere. På 1970-tallet startet en bølge av innvandring fra Sørøst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika, som har ført til økt mangfold og kulturell berikelse i landet vårt.

Innholdsfortegnelse
Flerspråklighet
Kulturell og språklig kontakt
Kebabnorsk
Innvandrernorsk, pakkisnorsk, vollanorsk og jallanorsk
Urbane etnolekter?
Innvandrernorsk og norsk
Språkmøter og språkendring
Den mellomlavtyske norsken
Språklig endring og kulturell bevissthet

Utdrag
Kulturell og språklig kontakt
Gjennom historien har det eksistert en utbredt kulturell og språklig samhandling mellom ulike samfunn.

Denne samhandlingen har ført til en økende grad av språklig utveksling, noe som har påvirket endringene i alle språk.

Forskjellige kulturer og dialekter har påvirket hverandre, mens ulike etniske grupper har spredt seg over hele verden, noe som har resultert i språkfamilier med store likheter. Mange av disse forskjellene kan spores tilbake til det felles opphavet til språkene.

Mange mennesker i dag frykter den påvirkningen engelsk har på det norske språket. Men faktisk har selv engelsk blitt påvirket av et annet språk, nemlig fransk.

Dette skjedde i 1066 da England var underlagt den franske overklassen, og mange franske ord og uttrykk ble introdusert i det engelske språket.

Kebabnorsk
Kebabnorsk oppsto i andre halvdel av 1990-tallet og er en form for slang og sosiolekt som hovedsakelig brukes blant innvandrerungdom i Oslo.

Dette begrepet refererer ikke til en dialekt, men snarere et uformelt gruppespråk som brukes av både innvandrerungdom og norske ungdommer.

Ordforrådet i Kebabnorsk er en blanding av ord fra opprinnelige språk som innvandrerungdommene representerer, samt ord fra engelsk, dansk og norsk.

Innvandrernorsk, pakkisnorsk, vollanorsk og jallanorsk
Gjennom tidene har det blitt lagt stor vekt på hvordan innvandrere ikke har mestret majoritetsspråket på en adekvat måte.

Som følge av dette har bruken av majoritetsspråket blant innvandrere fått egne betegnelser. Innvandrernes talespråk kan ofte være vanskelig å forstå, og vi omtaler det gjerne som gebrokkent eller innvandrernorsk.

Videre har talespråket til innvandrere blitt klassifisert etter deres opprinnelsesland, som for eksempel pakkisnorsk (fra Pakistan), kebabnorsk eller salsanorsk (etter lokale matretter).

Det har også blitt klassifisert ved hjelp av ord som signaliserer tilhørighet til en spesiell gruppe, som for eksempel vollanorsk (volla er arabisk og betyr med Gud) og jallanorsk (jalla er arabisk og betyr skynd deg).

Urbane etnolekter?
På starten av 1970-tallet begynte det å komme mange pakistanske innvandrere til Norge, etterfulgt av vietnamesiske, søramerikanske, bosniske og iranske innvandrere.

Undersøkelser viser at førstegenerasjonsinnvandrere har en tendens til å benytte seg av en språklig praksis kalt kodeveksling.

Dette innebærer at de veksler mellom å snakke norsk og sitt morsmål, samtidig som de bruker låneord fra morsmålet i tale. Disse låneordene består hovedsakelig av substantiver, adjektiver og verb.