Innledning
Diskusjonen rundt konflikten mellom rovdyr og mennesker har økt i intensitet i media den siste tiden, men det er ingen ny problemstilling.

Mennesker har alltid hatt en viss frykt for rovdyr, og konflikten kan spores helt tilbake til yngre steinalder da husdyrhold og beiting ble vanlig på Østlandet.

På den tiden levde store bestander av bjørn, ulv, jerv og gaupe fritt i våre skoger, og driftsformen i husdyrholdet tilpasset seg denne situasjonen med intensiv gjeting.

Utdrag
Dagens rovdyrkonflikt er et hett tema i media. Likevel er konflikten ikke ny, da mennesker har lenge fryktet rovdyrene. Allerede i den yngre steinalderen begynte vi å holde husdyr og beite på Østlandet, mens store bestander av bjørn, ulv, jerv og gaupe levde fritt i skogene. Med intensiv gjeting tilpasset husdyrholdet seg denne situasjonen.

Hvis ikke bøndene får gjennomslag for sitt forslag om å fjerne fredningsstatusen på rovdyrene, kan flere sauebønder slutte med sauehold.

Bøndene mener at dette kan føre til urbanisering og hindre statens mål om å opprettholde spredt bosetning. Dyrevernerne hevder på sin side at vi ikke har rett til å utrydde rovdyrene. De som driver med sauehold må heller innrette seg etter rovdyrene enn omvendt.

Selv om myndighetene og dyrevernorganisasjonene motsetter seg jakt på rovdyr, kan vi ikke se bort fra at rovdyrene skaper problemer for bøndene.

Mange bønder har opplevd å finne sine dyr brutalt drept i skogen, og dette fører til fortvilelse og frustrasjon. Sauedrap fører med seg mange problemer, da en del bønder føler seg maktesløse, og det kan også føre til både psykiske og økonomiske problemer.

Selv om sauer som blir drept av rovdyr erstattes av staten, mener mange bønder at kravene om erstatning er for strenge og at erstatningssummen er for liten.

Det er viktig å huske at rovdyrene kun tar en liten del av sauebestanden, og at de fleste dødsfallene skyldes helt andre årsaker. For eksempel kan en fjellskrent utgjøre en større trussel mot sauene enn rovdyr.