Innledning
De fleste nordmenn kjenner til "Ja, vi elsker dette landet" som Norges nasjonalsang, men mange er kun kjent med den første og de to siste strofene.

Diktet ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og ble trykket i sin opprinnelige form til Stortingets åpning i 1859. Dagens versjon av sangen ble først tilgjengelig i 1869.

Bjørnsons fetter, Rikard Nordraak, komponerte melodien. På 50-årsjubileet for Norges grunnlov i 1864 ble sangen fremført på Eidsvoll, og den ble raskt populær etter at gategutter hørte den og begynte å synge den rundt i Christiania.

Sangen ble også inkludert i skolenes lesebøker og ble senere sunget i barnetogene som Bjørnstjerne Bjørnson organiserte.

Utdrag
Kan du omskrive dette på norsk: Gro Dahles tekst ”Norge i fløtesaus” er av et helt annet slag. Den er en satirisk tekst, og satiriske eller spottende tekster kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtiden på en humoristisk og poengtert måte.

Satiren bruker gjerne ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter.

Satire kan være rent underholdende eller brukes som politisk kampmiddel og omfatter alt fra spydige kommentarer og vitser til refsende pamfletter og store diktverk. En god satire kan derfor ha en viktig frigjørende funksjon i samfunnets regulering av makt.

Gro Dahles tekst "Norge i fløtesaus" er av en helt annen karakter. Den er en satirisk tekst som har som formål å kritisere eller kommentere samfunn, politikk, fenomener og tanker på en humoristisk og poengtert måte.

Satiren bruker ofte ironi, overdrevne framstillinger og karikaturer for å latterliggjøre svakheter i systemene eller gjøre narr av menneskers laster og feil.

Satire kan være ren underholdning eller brukes som et politisk verktøy, og omfatter alt fra spydige kommentarer og vitser til kritiske pamfletter og store diktverk. En vellykket satire kan ha en frigjørende funksjon i samfunnet ved å utfordre og regulere maktforhold.

Gro Dahle vant en uhøytidelig konkurranse på Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2002 med sitt bidrag "Norge i fløtesaus", der deltakerne skulle lage et globalt supplement til nasjonalsangen "Ja, vi elsker".

Dahle presenterer en helt annen beskrivelse av Norge enn Bjørnstjerne Bjørnsons idealiserte versjon. Hun spottet norsk selvgodhet, manglende perspektiv og konservativ tenkning.

Tittelen gir et innblikk i humoren og ironien i teksten, og gir leserne en pekepinn på hva som kommer videre.