• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1352

Innledning
Norsk er på flere måter et simpelt, samt komplekst språk. Selv om landet vårt og befolkningen vår kan bli tolket som relativt liten, består språket vårt av et rikt mangfold dialekter og talemåter, to offisielle skriftspråk og en lang, turbulent språkhistorie.

Gjør dette norsk til et usedvanlig vanskelig språk å lære seg? Ligger det noe mer til grunn for hvorfor norsk eventuelt kan være et krevende språk for flere innvandrere å lære seg?

Utdrag
I det norske språk har vi også et utvidet alfabet, som kan være svært utfordrende å både lære seg, samt uttale korrekt.

Alfabetet består av ni vokaler, hvorav tre av de er unike for det norske språk. Vi finner også en rekke lange og korte vokaler i det norske språk, som igjen gjør det vanskeligere for flere å lære seg språket flytende.

En kan blant annet fort gjenkjenne en amerikaner eller engelskmann på hvordan de uttaler de forskjellige vokalene når de skal prøve å snakke norsk. (Scott, 2020)

Den norske ordstillingen er også ganske unik, i forhold til hva vi finner på verdensbasis. Setningsstrukturen vår er ikke nødvendig vis nødt til å følge én spesiell rekkefølge.

Den mest brukte rekkefølgen her i landet, samt i flere europeiske land, er SVO-regelen. Denne regelen går ut på at subjektet kommer først i en setning, oppfulgt av verbet og objektet.

Et eksempel på dette vil se slikt ut: «Jenta plukker blomster». Flere vil imidlertid mene at den mest korrekte regelen på hvordan man skal bygge opp en setning, er ved bruk av V2-regelen.

Denne regelen tilsier at verbalet alltid skal stå som nummer to i setningen. Setningen trenger ikke nødvendig vis starte med subjektet, så lenge verbet kommer i ledd nummer to.

Igjen så kan disse reglene skape vansker for enkelte, grunnet disse reglene blir stadig brukt om hverandre. (Engan, 2018)

Norge er også et land preget av et stort mangfold dialekter. Dette vil si forskjellige talemål som er spesielt knyttet til et geografisk område.

Enhver nordmann har en dialekt som varierer basert på hvor personen kommer fra.

Disse dialektene er slett ikke et særnorsk fenomen, nærmest tvert imot. Vi finner til og med språk med større dialektforskjeller enn hva det norske språk har å tilby.