Innledning
En dialekt er en unik variant av talespråket som trives innenfor spesifikke geografiske områder. Helt siden den danske perioden har spesielt befolkningen i landlige områder utviklet distinkte måter å uttrykke seg på gjennom dialektene, og dermed har dialektene blitt en vanlig måte å kommunisere på i ulike deler av Norge.

Uttrykket "dialekt" refererer til lokale språkvarianter på mindre geografiske nivåer, ofte begrenset til byer, bygder eller grender. Hver lille avkrok og tettsted har sin unike språkform som skiller seg ut.

Noen kan til og med si: "Jeg har ingen dialekt." Likevel har alle en spesifikk dialekt. Det er vanlig å si at det eksisterer like mange dialekter som kommuner.

Forskjellene kan være minimale, mens andre ganger kan de være markante. Selv om alle snakker forskjellig, finnes det også språkvarianter som ikke er lokalt avgrenset på samme måte som dialekter.

Sosiolekt er et språk som brukes av en spesifikk sosial gruppe eller samfunnsklasse. Her er det tydelige forskjeller mellom unge og eldre, samt mellom språkbrukere med ulike yrker eller sosiale bakgrunner.

Slike språkvarianter er ofte mer fremtredende i større byer, og de er gjerne assosiert med en mer formell og polert form for språkbruk.

Utdrag
Palatalisering er en lydendring som påvirker uttalen av konsonanter. Dette karakteristikumet er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i flere andre språk.

Sør i landet, derimot, finner vi ikke denne formen for uttale. Her blir konsonantene "ll" og "nn" i ord som "smell" og "mann" uttalt på samme måte som begynnelsen av ordene "lik" og "ny".

Palatalisering kan observeres på to ulike måter. I den sørlige delen av palataliseringsområdet, som inkluderer Sunnfjord, Nordfjord, Nord-Østerdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Gauldalen og Orkladalen, blir både trykksterke hovedstavelser og trykklette endelser uttalt med palatalisering.

I resten av palataliseringsområdet er det kun trykksterke stavelser som gjennomgår palatalisering. Et eksempel på en setning med palatalisering finner vi i sangen "Hainnhoinn i bainn".

Bløte konsonanter er et fenomen som er utbredt langs kysten fra Arendal til Karmøy. I dette området har de ustemte lukkelydene p, t, k blitt til tilsvarende stemte lyder b, d, g i slutten av ord etter vokal mellom vokaler.

Ord som "båt," "kake" og "gape" blir derfor uttalt som "båd," "kage" og "gabe." Dette blir spesielt utbredt desto lenger sør man kommer.