Innledning
Musikk har alltid vært aktuelt i samfunnet, og innholdet som blir lagt frem i musikken har ofte en sammenheng med hvordan samfunnet er.
I denne oppgaven skal jeg knytte sammen to sanger fra forskjellige tidsperioder for å kunne konkludere med problemstillingen min.
Sangene jeg har valgt er «Ja, vi elsker dette landet» fra 1864 og «Nasjonen 2018» som er produsert i dagens samfunn. I disse to sangene så er det noen likheter, men helt klart flest forskjeller.
Derfor ønsker jeg å se nærmere på forskjellene og hvordan samfunnet har endret seg på de 154 årene som er mellom de, min problemstilling er:
«Hva sier forskjellene i sangene om hvordan samfunnet har endret seg». 17.mai og russetid er festdager hvor «Ja, vi elsker dette landet» og «Nasjonen 2018» blir spilt, derfor skal jeg knytte inn et tverrfaglig tema som er folkehelse og livsmestring knyttet til 17.mai og russetid.
Innholdsfortegnelse
Forord: 2
Innledning: 3
Metode: 3
Bjørnstjerne Bjørnson: 3
Andreas Haukeland: 4
«Ja, vi elsker dette landet» 4
Analyse av «Ja, vi elsker dette landet» 5
«Ja, vi elsker dette landet» sangtekst: 7
«Nasjonen 2018» 8
Analyse av «Nasjonen 2018» 8
«Nasjonen 2018» sangtekst: 10
Diskusjon: 10
Folkehelse og livsmestring knyttet til 17.mai og russetid 12
Kilder: 14
Bildekilder: 15
Utdrag
«Ja, vi elsker dette landet» har et motiv om Norge som nasjon. Dette diktet beskriver hvordan den sterke nasjonalidentiteten har blitt dannet gjennom historiens mange prøvelser.
Diktet tar for seg temaer som Norges historie og kampen mot frihet. Det er et typisk romantisk dikt, med flere kjennetegn fra den litterære perioden kalt romantikken.
Eksempler på dette er at naturen, følelsene og de guddommelige står i sentrum. I diktet uttrykket Bjørnson det følelsesmessige i diktet til nordmenns kjærlighet for landet og naturen vi har, og mot slutten uttrykket han sin takknemlighet for Gud ved å takke han for at han har beskyttet landet selv om det har vært krevende.
Et av virkemidlene som er tatt i bruk er enderim for å huske bedre, og i hver strofe rimer det siste ordet i annenhver verselinje.
Eksempler på dette er i første strofe, hvor enderimene er landet - vannet, tenker - senker, og i andre vers hvor det er berget - verget, malet - talet.
Gjentakelse er et annet virkemiddel som blir brukt i diktet, dette skjer i første og siste strofe. Som følge av gjentakelsen, så understreker Bjørnson det viktigste som er: «Ja, vi elsker dette landet, som det siger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem».
Legg igjen en kommentar