Innledning
Kilden gir innsikt i en tid preget av politisk stillstand, der det råder en form for politisk patstilling. Gerhardsen tar opp situasjonen der Tsjekkoslovakia har valgt et demokratisk styre som ikke er underlagt det kommunistiske regimet.

Sovjetunionen griper inn og tar makten på udemokratisk vis. Dette gir oss et innblikk i en tid hvor få kunne føle seg sikre på den politiske utviklingen i landet.

Videre peker kilden på at Gerhardsen uttrykker bekymring blant det norske folk – er det mulig at vårt eget nasjonale kommunistparti ønsker å gjennomføre et maktkupp i Norge? Kilden viser en følelse av usikkerhet rundt kommunismen og makten i landet.

Det virker som om Gerhardsens forhold til kommunistene, som beskrevet i kilden, er svært kjølig. Det er interessant å merke seg at Gerhardsen tidligere i førkrigstiden hadde en relativt positiv holdning til kommunismen.

Men her fremstår han som engstelig for kommunistpartiet i Norge, og han beskriver dem som marionetter underlagt Sovjetunionen, som når som helst kan forsøke å velte demokratiet.

Han holder seg tilbake når det gjelder kommunistsympatier og stigmatiserer dem nesten som fiender av folket.

Utdrag
Etter den andre verdenskrig, i en tid da Josef Stalin styrte Sovjetunionen, ble situasjonen i Øst-Europa preget av Stalins ambisjoner og den pågående rivaliseringen mellom øst og vest.

Sovjetunionens røde hær forble stasjonert i de øst-europeiske landene som de hadde hjulpet med å befri fra nazistene.

Stalin så det som viktig for Sovjets interesser å etablere kommunistiske regimer i disse landene, som ville styrke Sovjetunionens innflytelse i regionen.

Derfor støttet Sovjet kommunistiske grupper i ulike land, inkludert Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, og Øst-Tyskland, i deres forsøk på å gripe makten.

Maktovertakelsene skjedde imidlertid ikke uten motstand, og som tidligere diskutert av Gerhardsen i oppgave 1, var det spesielt i Tsjekkoslovakia en brutal og voldelig maktovertakelse.

På tross av motstanden lyktes Sovjet i 1948 i å etablere kommunistiske regimer i store deler av Øst-Europa.

Dette området ble ofte omtalt som Østblokken, en samling land som delte kommunismen som ideologi og støttet Sovjetunionen under den kalde krigen.

Det er verdt å merke seg at ikke alle land i Øst-Europa ble kommunistiske på grunn av Sovjets militære nærvær.

For eksempel ble Jugoslavia frigjort uten hjelp fra Sovjet, og landets kommunistiske leder, Tito, tok en uavhengig kurs og nektet å underkaste seg Moskvas autoritet.