Innledning
I denne artikkelen vil jeg utforske språkstriden som raste i Norge på 1800-tallet. Jeg vil presentere de ulike forfatternes synspunkter og analysere deres innvirkning på utviklingen av landsmålet.

Innholdsfortegnelse
Lesing og skriving
Romantikken endra syn og meiningar
Peter Andreas Munch (1810-1863)
Henrik Wergeland (1808-1845)
Ivar Aasen (1813-1896)
Knud Knudsen (1812-1895)
Fornorskningslinja

Utdrag
Lesing og skriving
Da Norge ble løsrevet fra Danmark, ble det ikke reagert på at dansk fortsatte å være en del av tale- og skriftspråket i landet.

I de første årene etter 1814 var den norske overklassens kultur i stor grad preget av en dansk provinsialkultur. Bare 10% av befolkningen var ikke bønder eller fiskere, men de hadde ingen politisk makt og en relativt ukjent kultur. De snakket dialekt, og det var hovedsakelig prester som kunne lese og skrive.

Det var ikke før rundt 1880-tallet at alle barn fikk elementær skriveopplæring, men prosentandelen av undervisning var mye høyere i byene enn på landsbygda.

Romantikken endra syn og meiningar
Det var ikke før på 1830-tallet at det norske språket ble ansett som et nasjonalt problem. Etter at romantikken gjorde sitt inntog, endret synet på folkekulturen seg.

Nå var ikke lenger overklassen nasjonen, men heller folket og folkekulturen som ble satt i sentrum. Dette førte til endrede meninger og holdninger, og språket ble ansett som det viktigste kjennetegnet for nasjonen.