Innholdsfortegnelse
Hovedtrekk ved romantikken
Nasjonal bygging
Den politiske bakgrunnen til romantikken
Henrik Wergeland (1808 – 1845)
Camilla Collet (1813 – 1895)
Viktigste verk av Camilla Collett:
Utdrag
Hovedtrekk ved romantikken
Opplysningstiden på slutten av 1700-tallet satte fornuften og det forstandige i høysetet.
Men på 1800-tallet kom en ny epoke, romantikken, som snudde opp ned på dette. Romantikken la større vekt på fantasi, følelser, naturen og folkelivet.
I diktningen var det viktigere å formidle følelser og opplevelser enn å følge et bestemt mønster. Dikterens oppgave var å være et bindeledd mellom den materielle og åndelige verden.
Naturen ble både beundret og fryktet i romantikken. Det var også på denne tiden at Norge ble løsrevet fra Danmark og fikk en egen grunnlov under Sverige.
Nasjonal bygging
Da Norge skulle gjenoppbygge seg som nasjon etter å ha vært under dansk styre i flere hundre år, var det en stor utfordring å finne og definere den nasjonale identiteten.
Dette ble kalt "jakten på folkesjela", og det handlet om å finne ut hva som gjorde nordmenn til nordmenn.
En viktig del av denne prosessen var å utvikle et eget skriftspråk og et nasjonalt språk, og å bestemme om dette skulle være basert på dansk eller bygge på norske dialekter.
Det var også viktig å skape en felles historie og kultur ved å bruke sagaene og andre norske litterære verk som folkedikting. Målet var å gjenopplive den norske nasjonale identiteten og gjøre nordmennene norske igjen.
---
Denne norske forfatteren var en romantiker og nasjonalromantiker, og lignet på Wergeland i sin romantiske naturkjærlighet og begeistring for det nasjonale gjennombruddet som førte til en økt interesse for folkekunst.
Hans dikt reflekterte harmoni, og han var ikke impulsiv i skrivingen, men heller nøye med å bearbeide sine opplevelser før han satte dem ned på papiret. Strukturen i diktene hans var ren og ryddig.
Han trodde at poeter hadde en spesiell evne til å kommunisere det skjønne og formidle følelsene på en måte som andre kunne oppleve det samme.
For ham var det viktig å gjenskape harmoni og følelser i sjelen, og skrive klare og harmoniske dikt som likevel ikke var direkte oversettbare. Hans dikt handlet om romantiske temaer som naturen, kunsten og kjærligheten.
Han var medlem av Intelligenspartiet, som mente at det var viktig for Norge å være i kontakt med en kulturnasjon som Danmark for å påvirke og sette et norsk preg på importert kultur. Dette var i motsetning til Wergeland som hadde motsatt syn.
Legg igjen en kommentar