Romantikken

Innledning
Romantikken har vi i første halvdel av 1800-tallet i Norge. Høydepunktet i Norge har man på 1830-40 tallet. Det finnes to hovedtyper romantikk, universalromantikk og nasjonalromantikk. I Norge handlet ofte nasjonalromantikken ofte om fjell, fjorder og norske bønder. Under klassisismen og opplysningstiden altså perioden før romantikken hadde man satt fornuften veldig høyt.

I romantikken er det ikke slik at fornuft er noe dårlig, men mange begynner nå å føle at mennesket er noe mere enn fornuft. Det som gjorde mennesket mere interessante var at vi har en evne til å komme i kontakt med noe mere. Dette «noe mere» eller «noe annet» kaller man i romantikken for det guddommelige. For noen var dette snakk om gud i tradisjonell forstand, men dette varierte.

Utdrag
Romantisk kunst og diktning finner vi en god del natur motiver, men man må også huske at motiver som fossefall, fjell og hav også dukker opp i tekster fra andre epoker. Likevell i denne perioden kommer disse så ofte at vi godt kan kalle dem kjennetegn på epoken.

Trær og blomster er motiver. Romantikken er full av blomster og trær og disse er de vanligste motivene i romantisk malerkunst. Vann er også er motiv som ofte er brukt. Fossefall, rislende bakker, elver, insjøer og havet. Vannet kan symbolisere naturens ulike stemninger og temperamenter. Vann er også sentralt i nasjonalromantiske malerier som Tidemann og Gudes «brudeferd i Hardanger». Fjell kan representere det «der oppe», det guddommelige.

Natten er også et vanlig motiv, da er man gjerne alene for seg selv eller sammen med sine nærmeste. Og da kommer tanker og perspektiver som man sjeldent har i dagslys. Barndommen er også noe som dukker opp i romantikken. Den kan symbolisere lengsel, noe man har mistet, noe de fleste ser tilbake på som en slags forsvunnet gullalder.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter