Innledning
Samspill og samhandling er to begrep som ofte brukes i arbeid med barn. Det kan være vanskelig å skille disse to begrepene, men de har forskjellige betydninger.

Et samspill er følelsen og opplevelsen du og barnet har når dere er sammen, og samhandling går ut på handlingen som blir gjort i et samspill.

Utdrag
Når man har gode samspill med barna, vil relasjonen også bli styrket. Relasjoner handler om forholdene vi får til hverandre, og de kan være både positive og negative.

Relasjonene våre påvirker måten vi ser på oss selv, og andre mennesker. Det som er viktig når du ønsker å bygge positive relasjoner er at du bruker kroppsspråket ditt på en god måte.

Gode relasjoner skaper en komfortabel arena hvor du kan være deg selv, og kvaliteten på relasjonen vil påvirke selvforståelsen og identiteten.

I positive relasjoner er det viktig med bekreftelse, og det gjøres gjennom f.eks. speiling og turtaking. Speiling og turtaking er metoder du kan bruke som får barn og unge til å bli kjent med seg selv.

Gjennom disse metodene får barna en forståelse for hvordan andre mennesker reagerer på handlingene deres, og de får se seg selv i samspill med andre.

Når man tar i bruk speiling vil det føre til at barnet ser seg selv gjennom hvordan den andre parten reagerer.

Derfor kan man bruke speiling som en måte å styrke selvforståelsen til barnet, og evnen deres til å samhandle.

Turtaking er noe som faller inn ganske naturlig, men som noen barn kanskje må ha litt ekstra hjelp til.

Det går jo ut på at man bytter på å snakke, men barn som f.eks. er veldig sjenerte eller veldig utadvendte kan ha behov for veiledning på dette området.

Turtaking er grunnleggende for samspiller, siden det lærer barna evnen til å dele og ha gjensidighet ovenfor hverandre.

På min praksisplass, på Ness/Vinne skole har jeg fått observert og håndtert mange situasjoner som går på samspill og samhandling.

Under vil jeg gi noen eksempler fra situasjoner jeg har erfart fra praksis, og ut fra teori begrunne og drøfte hvordan man kan utvikle samspillet med barn.

En dag barna hadde frilek ute observerte jeg at en gutt så trist ut, og han gikk alene når de andre barna lekte sammen.

Av erfaring visste jeg at denne gutten til tider kan ha litt vansker med å kommunisere med andre barn, og å finne «sin plass» i leken.

Med det mener jeg at han ikke er så flink til å tilpasse seg, og han vil ofte kun leke på sin måte.

Dette gjør at de andre barna noen ganger sier han ikke får leke sammen med dem, eller de lar være å spørre om han vil delta i lek sammen med dem.

Jeg gikk bort til han, satte meg ned på huk og spurte om det gikk bra med han.

Han ga meg ikke noe svar, så jeg prøvde å prate med han og spørre om han ville finne på noe.