Innholdsfortegnelse
Datasamling
- Diagnoser:
• Hjerneslag:
• Atrieflimmer Og Atrieflutter:
• Angina:
• Aortaaneuisme:
• Hypertensjon:
• Vaskulær Demens:

Medisiner
- Navn
- Dosering
- Grunn
- Bivirkning

Fysisk:
- Eliminasjon Av Urin/ Avføring
- Syn Og Hørsel
- Tannstatus
- Søvn
- Bevegelse/ Motorikk
- Kost Og Væske
- Forståelse
- Fysisk Ubehag

Psykisk
- Stemningsleie/ Humør
- Syn På Tilværelsen
- Reaksjon På Besøk
- Hukommelse
- Orienteringsevne
- Sosialt
- Familie Og Venner
- Generell Sosial Aktivitet
- åNdeleg

Personelig Hygiene
- Problemstilling:
- Ressursar:
- Mål:
- Tiltak:
- Grunngjeving

Måltid
- Problemstilling:
- Resussar:
- Mål:
- Tiltak:
- Grunngjeving:

Aktivisering
- Problemstilling:
- Ressursar:
- Mål:
- Tiltak:
- Grunngjeving:

Utdrag
• Hjerneslag: er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning, og er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner, dette grunna av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon.

Dette har ført til afasi, synsforstyrrelser og hukommelsesproblemer for denne pasienten. Konsekvenser av eit hjerneslag kan være epileptiske anfall, fall, ulike smerter, angst og depresjon.

• Atrieflimmer og atrieflutter: ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte fort. Dette kallar vi ein hjerterytmeforstyrrelse. Det kjem i anfall, og kan vare frå eit par minutt til eit par dagar.

Kan øke risikoen for hjerneslag. Pas. Kan i periodar oppleve dette som ubehag, ein del svimmelheit, men kjenner seg klar over kva det er, og går som regel fort over.

• Angina: Ved ustabil angina danner det seg i tilleg ein sprekk i den syke blodåreveggen. Dette oppfatter kroppen som eit lite sår

og reagerer med å forsøke å tette sprekken med ein blodpropp. Slike blodpropper kalles Tromboser. Pas. Kan oppleve å bli fort sliten, brystsmerter og ha dagar med lite energi.

• Aortaaneuisme: er en avgrenset utvidelse av hovudpulsåren. Utvidelsen er minst en halv gang videre enn nærmaste normale del av blodåren. Nokon kan få smerter i magen, ryggen eller lysken. Pas. Har ein del ryggsmerter, spesiellt ved bevegelse.

---

Problemstilling: Pas. Treng delvis tilrettelegging og hjelp til personelig hygiene, pga dårlig mobilitet etter eit hoftebrudd. Dette kan føre til dårlig hygiene, som gir økt risiko for sjukdom.

Ressursar: Pas. Er klar og orientert, tek imot beskjedar og samarbeidar godt. Står ved støtte og deltar aktivt ved forflytning. Kan gi utrykk for eigne meiningar.

Mål: Pas. Er rein og velstelt og opplever velvære, er trygg og opplev meistring. Får delta i stell

---

Det er viktig at eg er oppdatert på pasienten som eg skal ha ansvar for denne dagen, i tilfelle det har oppstått noko, eller om det er noko forandring som eg bør vite om.

Dette er for at eg skal kunne gi best mogleg pleie til pasienten eg skal inn til, og eventuelt vite om ting eg skal observere eller passe på.

Utfører handhygiene
- (sjå vedlegg om handhygiene)

Setter på litt lys
- Setter på litt lys, slik at pasienten skal kunne sjå kven eg er, og for at det skal bli lettare å vakne.

Tar berre på litt til å starte med slik det ikkje skal bli ubehagelig for pasienten. Gjer kommunikasjonen lettare.