Innholdsfortegnelse
Ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og drøft de viktigste økonomiske utfordringene Norge står overfor i velferdspolitikken»
- Demografisk utvikling
- Pensjonsreformen
- Oljereservene vil ta slutt
- Kostnadsvekst i tjenesteproduksjonen og økende forventninger
- Økende inntektsforskjeller
- Arbeidsinnsats
- Stønadsfeller
- Innvandrere – viktig ressurs
- Oppsummering
- Bibliografi

Utdrag
I Norge er vi så heldig at vi har en utrolig høy velferd i forhold til mange andre land, i tillegg til at vi har mange, store muligheter når det gjelder økonomien.

Vi har svært effektiv produksjon av varer og tjenester, og handler mye med andre land som fører til at vi får importert det vi trenger og eksportert det andre land trenger.

I dag er den økonomiske situasjonen i Norge svært god. Sysselsettingen går stadig oppover, og arbeidsledigheten nedover. Vi har høy BNP i forhold til andre land.

Vi har også en lav styringsrente som lenge lå på 0,5 prosent men nå er styrt opp til 0,75 prosent. Dette har ført til stor etterspørsel etter varer og tjenester.

Den norske staten har også et stort økonomisk overskudd og stadig økende formue i motsetning til mange andre land som sliter med store underskudd og gjeldskriser.

Men vi har også store offentlige utgifter, større enn det som er vanlig blant andre land i Europa, som vi ser i figur 6.1.

Selv om vi nå er på vei inn i en høykonjunktur , er ikke alt like lovende på lang sikt. Jeg skal nå ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og drøfte de viktigste økonomiske utfordringene Norge står overfor i velferdspolitikken.

Demografisk utvikling
Den demografiske utviklingen med flere eldre og økende levealder, vil skape store offentlige utgifter for staten i årene fremover.

Etter 2. verdenskrig ble det født veldig mange barn på en og samme tid, som vil føre til at det blir mange pensjonister i forhold til arbeidsdyktige om noen år.

Fremtidige pensjonister vil også få høyere pensjon enn dagens pensjonister, som også vil bli en stor utgift. En 90-åring koster staten i gjennomsnitt over 500 000 kroner i året, noe som er ekstremt mye penger.

Men dette er ikke penger som pensjonistene får direkte fra staten, de har opptjent disse rettighetene gjennom innbetaling av pensjonspremie over flere år.

Barn og unge gir også store utgifter for staten med et gjennomsnitt på ca. 100 000 kr i året per barn i 2010. Utgifter for staten til enkeltpersoner varierer kraftig over livsløpet.

I figuren under ser man at barn og unge frem til ca. 25 år koster staten mye, men etter man er ferdig å studere og såkalt arbeidsdyktig ved 25-årsalderen til man pensjoneres bidrar man positivt ved å betale skatter, som er såkalte inntekter for staten.

Fra man pensjoneres til man dør er det store utgifter for staten, på grunn av at man har råd på pensjonspenger, helse, sykehjem osv...

Pensjonsreformen
I 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon, som ble kalt for pensjonsreformen.

Denne går ut på å redusere pensjonsutgiftene. Pensjonen avhenger av hvor mye du har tjent gjennom livet.