Oppgaver om formering | Naturfag

Innhold
Oppgave 1
Trekk strek mellom begreper og forklaringer, eller skriv inn begrepet eller forklaring der de mangler

Oppgave 2
Forklar hvordan kohesjons –og adhesjonskrefter virker i stengelen.

Oppgave 3
a) Hvor i planta finner du silvev og vedvev?
b) Hvilke transportoppgaver har disse vevstypene?
c) Hvordan kan vi bruke stengelen til å se forskjell på en enfrøbladet og en tofrøbladet plante?

Oppgave 4
a) Hva kaller vi vokslaget som dekker oversiden av blader?
b) Hvilke funksjoner har dette vokslaget?

Oppgave 5
a) Hvor finner vi som oftest spalteåpninger?
b) Hvordan regulerer plantene åpning og stenging av spalteåpningene?

Oppgave 6
Hvilke oppgaver har rot, stengel, blad og blomst?

Oppgave 7
a) Hva er funksjonen til innerhuden og pericykelen?
b) Hvordan fungerer de casparyske bånd og hva er hensikten med dem?

Oppgave 8
Forklar hvordan vann kan transporteres opp i 100 m høye trær.

Oppgave 9
Noe av glukosen som blir dannet i fotosyntesen blir brukt i celleåndingen, resten lagres. Forklar hva som skjer med glukosen fra den dannes i bladet til den lagres i rota.

Oppgave 10
a) Gi eksempler på vekst hos planter.
b) Gi tre eksempler på mineraler planten trenger og hva de brukes til hos planta.

Utdrag
Dette kan forklares med transpirasjons- og kohesjonsteorien, hvilket er en sum av krefter og trykk: atmosfæretrykk, rottrykk og fordampning.

Rottrykket har liten innvirkning på vanntransporten, og atmosfæretrykket er med på å presse vannet oppover. Men det er først og fremst fordampningen av vann fra bladene som er selve drivkraften i hele vanntransporten – det er transpirasjonen som løfter vannet oppover.

Fordampingen av vann skaper nemlig et undertrykk i vedrørene, hvilket trekker vannet oppover slik som i et trekkpapir. Kohesjons- og adhesjonskrefter er vesentlige faktorer i denne vanntransporten.

Kohesjonskrefter er krefter som virker mellom polare molekyler. Vannmolekyler er polare molekyler i og med at oksygenatomet utgjør den negative siden, mens hydrogenatomet utgjør den positive siden. Altså virker det kohesjonskrefter mellom vannmolekylene, som gjør at de holder sammen, og at vannsøylene altså ikke faller fra hverandre.

Adhesjonskrefter er kreftene mellom vannmolekylene og veggen i vedrørene. Vann har nemlig en tendens til å klistre seg fast til karbohydrater som for eksempel cellulose. Desto flere vannmolekyler som klistrer seg til cellulosen på innsiden av celleveggen i vedrørene, desto høyere trekkes altså vannet. Jo tynnere vedrørene er, jo høyere er vannsøylene.

Det kan hende det blir brudd i enkelte vedrør, men det er som oftest ikke kritisk for planta da den vanligvis har mange andre vedrør.

På varme og solrike dager kan fordampingen av vann fra planta faktisk bli større enn opptaket av vann, slik at det dannes et undertrykk i vedrørene. De blir da tynnere, hvilket fører til at vannsøyla blir høyere. På slike dager kan man faktisk måle at trærne blir tynnere!

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter