Innholdsfortegnelse
1. Naturen rundt oss
2. Taksonomi
3. Biologisk mangfold
4. Tilpasning og atferd
5. Celler
6. Transport gjennom cellemembranen
7. Transport, vekst og utvikling hos planter
8. Formering hos planter
9. Hormonsystemet og nervesystemet hos mennesket
10. Transport og bevegelse hos mennesket
11. Menneskets immunforsvar
12. Organsystemer hos dyr
13. Formering hos dyr
Utdrag
8.1 Kjønnet og ukjønnet formering hos planter
Mange organismer har både kjønnet og ukjønnet formering. Det forekommer hos dyr og planter.
Begge typene formering har sine fordeler, og de utfyller hverandre. Kjønnet formering gir en genetisk variasjon siden avkommet får gener fra begge foreldrene.
Det kan være svært viktig for artens tilpasning til endringer i miljøet, men det kan også ødelegge en allerede eksisterende god tilpasning.
Planter bruker mye energi for å produsere de delene som danner kjønnsceller. Noen planter kan bruke inntil 20% av energien fra fotosyntesen til å lage blomster og frø.
Ukjønnet formering hos planter om allerede er godt tilpasset miljøet, betyr at de kan fortsette å produsere avkom som er like godt tilpasset.
Den ukjønnete formeringen gir kopier av morplanten, kopier som inneholder identiske gener. Mange planter kloner seg selv med f.eks. å danne avleggere, som hos jordbærplanten.
Noen planter som løvetann, kan lage frø uten befruktning. Ukjønnet formering er vanligvis enklere og mindre energikrevende enn kjønnet formering.
Begge formeringsmåtene har bidratt til det mangfoldet vi har av planter på landjorda.
8.2 Generasjonsveksling hos planter
Generasjonsveksling er når en organisme veksler mellom en kjønnet formering der det dannes kjønnsceller, og en ukjønnet formering der det dannes sporer.
Alle planter har formering med sin generasjonsveksling. Det er en veksling mellom en flercellet haploid (n) kjønnsplante og en flercellet diploid (2n) sporeplante, som utgjør hver sin generasjon.
Kjønnsplanten produserer haploide kjønnsceller ved mitose. Kjønnscellene smelter sammen til en zygote, et befruktet egg, som utvikler seg til en diploid sporeplante.
I sporeplanten foregår det meiose, som gir opphav til haploide sporer. De vokser opp og blir en ny generasjon med kjønnsplanter.
8.3 Alger
Det finnes mange type alger, og de store algene deler vi vanligvis inn i grupper etter fargen: rødalger, brunalger og grønnalger.
Livsløpene til disse er svært forskjellige, men de fleste har kjønnet formering ved at de produserer kjønnsceller som smeltet sammen ved befruktning.
Selv om algene er protister, beskriver vi formering hos grønnalger sammen med plantene.
Sjøsalat har generasjonsveksling der kjønnsplanten og sporeplanten ser helt like ut. Dette kalles isomorf generasjonsveksling.
Hos noen arter er ikke kjønnsplanten og sporeplanten like. Dette kalles heteromorf generasjonsveksling.
Hos sjøsalat skiller de to generasjonene seg fra hverandre ved at den ene er haploid og danner kjønnsceller, mens den andre er diploid og danner sporer.
Legg igjen en kommentar