• Naturfag
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 6
  • Ord: 718

Innholdsfortegnelse
Kilder:

Utdrag
Alle levende organismer består av gener, DNA og kromosomer, det er disse som gjør deg til den du er. I denne oppgaven skal jeg gå dypere inn på hvordan disse fungerer.

Alle levende organismer er bygd opp av celler, celler kalles ofte for kroppens byggeklosser nettopp fordi de er helt grunnleggende for liv.

Vi mennesker er bygget opp av utallige celler som har hver sine ulike oppgaver i kroppen, mennesker har over 200 ulike typer celler i kroppen og nesten alle disse celler inneholder arvemateriale som gir cellen instruks til dens oppgave. (Gregers, T. 2020)

I kjernen til en celle finner man kromosomer, små flytende X strukturer inni kjernen, arvematerialet vårt er organisert i disse kromosomer.

Menneskekroppen holder 23 kromosompar, ett sett fra mor, og et fra far, dette utgjør hele 46 kromosomer.

Kromosomer består av proteiner og DNA og kromosomene ligger surret sammen ved hjelp av proteiner, definisjonen på et kromosom er altså et kveilet DNA-molekyl. (Martinsen, L. 2020)

DNA utgjør flere lange molekyler bestående av to tråder tvunnet om hverandre som danner en dobbeltspiral.

DNA består av nukleotider, som videre består av en sukkerdel som kalles for deoxyribose som er et monosakkarid.

Nukleotider består også av en fosfatdel og en nitrogenbase, alle disse har sine funksjoner.

Hele DNA-et vårt består altså av fire nukleotider, alt arvemateriale finner man i disse forskjellige nukleotidene; adenin, tymin, cytosin og guanin.

Nukleotidene har alle forskjellige nitrogenbaser. Hele DNA-et er bygget opp på denne måten. (Stated Clearly, 2012)

Disse basene fungerer som byggesteiner for DNA-tråden. DNA-tråden er veldig lang og kun en liten del av DNA-molekylet består av gener, disse genene er fordelt på flere plasser hvor hvert av disse små områdene med gener er oppskriften på et bestemt protein.

DNA-tråden er det som inneholder oppskriften på oss mennesker, informasjonen inni DNA-et, altså genene bestemmer hvordan vi skal se ut og hvilke egenskaper vi får.

DNA-et kan enkelt sees på som en blåkopi for en levende ting, kjemikalier inni kjernen gjør DNA-kopierer, disse kopiene kalles RNA og er kortere enn selve DNA-et, størrelsen og formen til RNA gjør det mulig for dem å passe gjennom små porer i kjernen ut til cytoplasma videre til en partikkel som kalles ribosom.