• Biologi
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 6
  • Ord: 2054

Innholdsfortegnelse
Del I: Flervalgsoppgaver
Del II: Veiledningsspørsmål
(1) Hvilken rolle spiller «tilfeldigheter» i darwinismen? Hvilke problemer skaper dette for Aristoteles’ syn på naturprosesser og naturlige artsformer?

(2) Hva er ”sosialdarwinisme”? Kan du gi eksempler på ideologier som er preget av sosialdarwinisme?

(3) Hva består sosiobiologi anvendt på mennesket i? Hvorfor er det ingen nødvendig sammenheng mellom slik sosiobiologi og sosialdarwinisme?

(4) Hva menes med ”genetisk determinisme”? Hvordan bør vi forstå en påstand om at en egenskap er genetisk bestemt? Kan vi gi en evolusjonsteoretisk forklaring (ut ifra kjernen i Darwins syn på evolusjon) av alle egenskaper som er genetisk bestemt?

Utdrag
Hva menes med ”survival of the fittest” i darwinismen?

(a) de individene som er mest veltilpasset, lever lengst
(b) de individene som er mest veltilpasset, har størst suksess i formeringen
(c) de artene som er mest veltilpasset, er de mest stabile over tid

Riktig svar: b
Begrunnelse: Det dreier seg ikke om å leve så lenge som mulig. Hos flere edderkopparter spiser hunnen hannen etter paring.

Edderkopphannen er likevel veltilpasset, selv om den ikke lever så lenge som den kunne ha gjort hvis den ikke hadde formert seg.

Det dreier seg heller ikke om hvor stabil en hel art er. Da er kanskje bakterier mye mer veltilpasset enn mennesker, for det har vært bakterier i milliarder av år, mens menneskearten nok får en mye kortere «levetid».

Det varierer jo også fra individ til individ innenfor arten hvor veltilpasset de er, og slagordet «survival of the fittest», som Darwin overtok fra Herbert Spencer, og brukte i femte utgave av On the Origin of Species, fra 1869, er et annet uttrykk for naturlig utvalg, som først og fremst gjelder tilpasninger hos individer.

(a) kun arter innenfor samme slekt, har samme opphav
(b) selv vidt forskjellige arter kan ha sitt opphav i samme livsform
(c) ingen arter har samme opphav

Riktig svar: b
Begrunnelse: Dette er ideen om «Livets tre». Artene kan ifølge Darwin føres tilbake til bare noen få artsformer i utgangspunktet, eller kanskje til én og samme urform, dvs. livet har blitt «breathed into a few forms or into one» (Darwin 1859, s. 490).

Artene er ikke skapt hver for seg, og det er heller ikke tale om at mange arter er skapt hver for seg, og så har det skjedd en evolusjon med disse (en slags blanding av særskilt skapelse og evolusjon).