• Naturfag
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 1103

Innholdsfortegnelse
Figur 1
Figur 2
Kilder:

Utdrag
Bioteknologi kan bli sett på som en gruppe nyttige og muliggjørende teknologier brukt i industrien, innenfor handel og miljø.

I flere århundrer ble bioteknologi benyttet innen produksjon av alkoholholdige drinker som vin samt osteprodukter.

Her var teknikken bak produseringen av de overnevnte produktene godt forstått, men derimot var de molekylære mekanismene mer ukjente.

I nyere tider med bredere kompetanse innenfor mikrobiologi og biokjemi har disse prosessene blitt bedre forstått.

I dag blir bioteknologi brukt til mye mer enn produksjon av alkohol og ost. Teknologien er blant annet nyttig for; utvikling av vaksiner som for eksempel mot COVID-19, antibiotika, fremme modning av frukt & planter og mye mer.

I moderne tid har forskning gjort det mulig å isolere, studere og endre arvestoffet. Dette kalles genmodifisering og har gitt mange nye muligheter innen medisin, landbruk og industri (Aarnes, 2011).

Denne utviklingen har gitt forskere flere etiske problemstillinger knyttet til genmodifisering av organismer.

En problemstilling er knyttet til vegetarianere som er imot gener med opprinnelse fra dyr som blir satt inn i planter.

En annen aktuell problemstilling kan knyttes til Paul Knoepfler sitt foredrag om det etiske dilemmaet av ´´designer babyer´´ hvor CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats) teknologien ble tatt opp (TED 2017).

Hvis vi endrer på et gen, kan det påvirke andre som vil gi konsekvenser for proteinene som skal dannes.

Dette har gitt grunn til bekymring for bruk av genteknologi, rett og slett fordi denne utviklingen har skjedd så raskt at det ikke har vært nok tid til å skaffe en oversikt over mulige konsekvenser for helse og miljø.

Denne oppgaven vil belyse og drøfte den overnevnte problemstillingen ved genmodifisering av organismer.

Levende organismer består av gener, DNA og kromosomer, kroppens byggeklosser.

Vi mennesker består av over 200 ulike typer celler og nesten alle disse celler inneholder arvemateriale.

Inni arvematerialet finner man kromosomer, det er her arvematerialet vårt er organisert, halvparten stammer fra far og halvparten fra mor.

---
Kromosomer vist på Figur 1 er et kveilet DNA-molekyl som ligger surret sammen ved hjelp av proteiner.

DNA-tråden er utrolig lang og kun en liten del av DNA-molekylet består av gener som er fordelt på flere plasser, hvert av disse områdene med gener er oppskriften på et bestemt protein.