• Biologi
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 7195

Innholdsfortegnelse
1. Naturen rundt oss
2. Taksonomi
3. Biologisk mangfold
4. Tilpasning og atferd
5. Celler
6. Transport gjennom cellemembranen
7. Transport, vekst og utvikling hos planter
8. Formering hos planter
9. Hormonsystemet og nervesystemet hos mennesket
10. Transport og bevegelse hos mennesket
11. Menneskets immunforsvar
12. Organsystemer hos dyr
13. Formering hos dyr

Utdrag
En typisk prokaryot celle består av cytoplasma med plass til langt, sirkulært og oppkveilet dobbeltrådet DNA-molekyl, ribosomer og inklusjonslegemer.

Cytoplasmaet er omgitt av en cellemembran som igjen vanligvis er omgitt av en cellevegg. Noen bakterier kan ha en kapsel utenpå celleveggen.

Den prokaryote cellen inneholder ikke en ekte kjerne, den kan i tillegg til sitt eget spesifikke kromosom også inneholde såkalt ekstrakromosomal DNA i form av plasmider eller bakteriofager (bakterievirus) som de kan ha plukket opp fra det ytre miljø.

Slike ekstrakromosmale gener kan dele seg uavhengig av cellens egen deling og kan derfor finnes i kroppens. Også slike gener kan være kode for f. Eks resistensfaktorer eller- i stadig økende grad- antibiotika resistens.

Cellen har ribosomer som er viktig for proteinsyntesten, men mangler andre membrankledde organcellen.

Og inneholder blant annet polysakkaridet peptidoklykan so. Bare finnes hos bakterier. Formering skjer ved enkel todeling.

Prokaryote celler er små (0,5-5 m) og de danner aldri flercelleorganismer. Med tanke på hvor lett bakterier tilsynelatende tilpasser seg næringsgrunnlaget i et hvert miljø, er det et forbausende faktum at vi bare har klart å dyrke en forsvinnende liten del av dem i laboratoriet.

Bakterier fins i mange former. De artene som er viktige for mennesket kan inndeles på grunnlag av deres utseende i henholdsvis i kuleformede arter (kokker), stavformede arter (staver, tidligere kalt basiller) og noen relativt få spirill formede arter (spiroketer).

Prokaryote celler danner aldri flercelleorganismer, men i mange tilfeller forblir cellene etter deling likevel samlet i grupper.

Hvordan de i slike tilfeller blir liggende i forhold til hverandre, kan være karakteristisk for ulike arter gjenspeiles derfor også i enkelte av de navnene bakteriene har fått (kokker i kjeder=streptokokker, to sammenhengende kokker=diplokokker, kokker i hauger=stafylokokker).

De fleste stavformede bakterier av medisinsk interesse er rette, nærmest sylinderformede, men noen kan være krumme som f.eks.

Vibrio cholerae og Campylobacter. Staver har mindre tendens til å henge sammen etter deling enn kokker, men enkelte arter kan ha en tendens til å bli liggende ved siden av hverandre i en pallisade eller danne lange kjeder.