Innholdsfortegnelse
Oppbygging av cellemembran og et fosfolipid
3.3 Transport gjennom cellemembranen

Utdrag
Cellemembranen er ekstremt tynn, men den er ikke skjør. Den er hovedsakelig bygd opp av fosfolipider.

Fosfolipider er lipider (fettaktige stoffer som ikke er vannløselige). De ligner i struktur på triglyserider (vanlig fett).

Forskjellen er at triglyserider består av ett glyserolmolekyl og tre festede fettsyremolekyler, mens fosfolipider har ett glyserolmolekyl, og ett av de tre fettsyremolekylene er erstattet av et fosfatmolekyl som er festet til glyserolmolekylet.

Til fosfatmolekylet er det vanligvis bundet et organisk molekyl.

Vi kan altså tenke oss at fosfolipidet har et «hode» bestående av glyserol og fosfat, og to «bein» som da er de to fettsyremolekylene.

I cellemembranen foreligger fosfolipidene i to lag, hvor fettsyrene vender mot hverandre.

Hodet, som består av glyserol og fosfat, har ladning og er derfor polart. Dermed er det hydrofilt (vanntiltrekkende).

Beina, som er fettsyrene, har ikke ladning og er derfor upolare, og dermed er de hydrofobe (vannavstøtende).

Fordelen med at cellemembranen både har en polar og en upolar del, er at både innsiden og utsiden av membranen vender ut mo et vandig miljø, det vil si hvor de polare endene «trives».

Skal det i det hele tatt være en membran, må derfor den indre delen av membranen bestå av noe annet, som ikke trives i vann, for ellers vil membranen rett og slett løse seg opp i vannet og bli borte.

Derfor har membranen en «innmat» (et midtlag) som er upolar (og derfor holdes membranen sammen som en membran) og to polare overflate, som vender ut mot vannet inni cella og utenfor cella.

Molekyler som vil passere cellemembranen, kan være polare eller upolare. Upolare molekyler er hydrofobe, og kan lett passere lipidlaget.

På den andre siden, er polare molekyler hydrofile, og ikke fettløselige, og blir stoppet av cellemembranen.

Den hydrofobe delen av cellemembranen gjør altså at vann (hydrofilt) ikke kan trenge gjennom.

Både den hydrofobe og hydrofile delen av fosfolipidet er med i kontrollen av hva som slipper gjennom membranen.

Om polare molekyler og ioner får passere, avhenger av om spesielle proteiner i cellemembranen lar dem slippe gjennom.