Innholdsfortegnelse
1. Beskriv hva som må til for at en nervecelle skal sende et nervesignal videre til neste, altså prosessen fra den blir stimulert, til den har stimulert neste celle.
2. Velg et hormon og beskriv hvilken kommunikasjon dette hormonet er en del av. Beskriv hele kommunikasjonsforløpet.
3. Velg et av kroppens transportsystemer og beskriv dette.
Kildeliste:
Utdrag
Nervesystemet er kort sagt som et slags sendebud for kroppen. Et svært raskt et. For at kroppens deler skal fungere må nervesystemet kunne kommunisere effektivt.
Det samler informasjon om tilstanden i kroppen og forholdene der. Snakking, spising og bevegelse er eksempler på handlinger som blir satt i gang etter informasjonen har blitt koordinert, analysert og tolket.
Som andre celler i kroppen er nervecellene omgitt av en cellemembran og en cellekjerne som inneholder gener.
De inneholder cytoplasma, mitokondrier og organeller og driver også med «vanlige» prosesser som energiproduksjon (produksjon av ATP) og proteinsyntese.
Nervecellene kan skilles fra andre celler i kroppen ved at de ikke byttes ut og som regel varer livet ut.
Vi har tre hovedtyper nerveceller:
- Sensoriske nerveceller (sanseceller)
- Internevroner (forbindelsesceller)
- Motoriske nerveceller
Nervecellene er formet ulikt, men alle har til felles at de har en cellekropp hvor de fleste organellene ligger.
Når vi ser en nervecelle på et bilde, ser vi ofte dendrittene til venstre for/ rundt cellekroppen og ett eller flere aksoner til høyre for cellekroppen.
Dendritter er små utløpere fra cellekroppen som mottar nervesignaler fra andre nerveceller. De er cellens reseptordel og forgrener seg i cellens nærmeste omgivelser.
De leder nervesignalene og inntrykk fra disse omgivelsene inn til cellekroppen. Videre fra cellekroppen går det ett eller flere aksoner som «tar med seg» nervesignalet videre.
Selv om cellekjernen bare er 0,1mm, kan aksonene bli opp til 1 meter. For eksempel kan aksonet til en nervecellene strekke seg fra ryggmargen til de musklene som ligger lengst unna som fingrer og tær.
Rundt et akson ligger det gliaceller etter hverandre med små åpenrom og danner en myelinskjede som beskytter og isolerer aksonet elektrisk.
Litt som isolasjonen utenpå en ledning. Gliacellene lager myelin som består av fosfolipider (fett) og proteiner. Myelinskjeden bidrar til at nervesignalet får en større rekkevidde og øker overføringshastigheten i nerven.
Ranvierske innsnevringer en mellomrommene mellom gliacellene. Ytterst og i slutten av aksonet er enden litt eller mye forgrenet slik som vi ser på bildet ovenfor.
«Grenene» kalles aksonender og kan være i kontakt med andre nerveceller, kjertelceller eller muskelceller. Som vi vet, har alle celler et membranpotensial
Legg igjen en kommentar