Celler | Biologi Oppgave

Biologi 1 kap. 4 – Celler

Innledning
Organismer på jorda er delt innenfor seks riker: arkeer, bakterier, protister, planter, sopp og dyr. Bakterier og arkeer består av prokaryote celler.

De prokaryote cellene oppstod først. Organismer i de fire andre rikene: protister, planter, sopper og dyr er encellede eller flercellede eukaryote organismer.

De har eukaryote celler, det vil si celler med kjernemembran rundt DNA-et, dermed har de en cellekjerne.

I grove trekk består eukaryote celler av tre hoveddeler: cellemembranen, cellekjernen og cytoplasmaet. Cellemembranen omgir hele cellen, den regulerer transporten av stoffer inn og ut av cellen.

Cellemembranen er selektivt permeabel, det vil si at den er delvis gjennomtrengelig hinne rundt cellen som slipper igjennom noen molekyler og ioner, men stopper andre. Cellekjernen omgir DNA, cellekjernen regulerer innholdet av proteiner i cellen og kontrollerer cellens aktiviteter.

Cytoplasmaet er området mellom cellekjernen og cellemembranen. Cytoplasmaet består av cytosol, cellevæske og alle organellene som utfører oppgaver i cellens metabolisme.

Hver organell har sitt eget sett av karakteriske enzymer og andre spesialiserte molekyler. Enzymer er viktige proteiner, bygget opp av aminosyrer og fungerer som katalysatorer (de får reaksjoner til å gå raskere og uten at det trengs mye energi) i cellene.

I de ulike organellene foregår det forskjellige biokjemiske reaksjoner. Dette er reaksjoner knyttet til oppbygning og nedbrytning av stoffer. Siden alle organellene er omgitt av en membran med unntak av ribosomene, forstyrrer de ikke hverandre.

Utdrag
Prokaryote organismer mangler cellekjerne og en membran som beskytter arvestoffet, eller andre organeller med membran. DNA flyter fritt i cytoplasma og er festet til cellemembranen. Prokaryote organismer har bare ribosomet.

De fleste har cellevegg uten på cellemembranen. De finnes overalt på jorda og kan leve i nesten alle miljøer: kaldt, varmt, surt, ørken osv. På grunn av det store antallet utgjør prokaryoter samlet minst kike stor biomasse på jorda som eukaryote.

De fleste arter er ikke beskrevet enda. Prokaryoter spiller viktige roller for alle kretsløp i naturen og bare noen få bakterier er årsaken til sykdommer.

Bakterier kan være: produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, men felles for mange arter er at de spiller viktige roller for kretsløpene i naturen.

Noen produserer antibiotika, noen bryter ned oljesøl, andre får brød og melkeprodukter til å gjære. Mange bakterier lever i symbiose ed andre arter.

I et menneske tarm kan det finnes en milliard bakterier per gram avføring. Disse bakteriene lever sammen med oss til felles beste både for oss og bakteriene, en symbioseform som vi kaller mutualismen.

Bakterier består bare av en celle, de fleste er små at vi kan bare se dem i mikroskop, typisk 0,5 mm. Noen arter danner kjeder eller mer kompliserte strukturer, som hos Myxobacteria, der cellene har ulike oppgaver og fungerer som en primitiv flercellet organisme.

Bakterier har tre hovedformer: spiralformede spiriller, kuleformede kokker og avlange staver. Bakterier har sterk cellevegg som er bygd opp av peptidoglykan.

Konsentrasjonen av proteiner og andre molekyler normalt er høyere innenfor enn utenfor cellene, vil diffusjon av vann inn i cellen få den til å svulme opp. Mange bakterier har en flagell, en hale som gjør at de kan svømme.

Flagellen har roterende bevegelser til forskjell fra flageller i eukaryote som slår fram og tilbake. Prokaryote flageller er 1/10 så tykke som eukaryote flageller og er ikke dekket av cellemembranen, slik den er i eukaryote celler.

Bakterier har ett sirkulært DNA-molekyl som ligger løst i cytoplasmaet. I tillegg har de DNA i plasmider, små, ringformede DNA-molekyler som ligger spredt i cytoplasmaet.
Bakterier formerer seg bare ukjønnet ved todeling (binær fiksjon).

En bakterie kopierer DNA, deretter kopieres hele cytoplasmaet. Dette er kloning, så deles cellen og vokser seg stor. Bakterier kan formere seg skremmende fort.

Delingen kan for noen bakteriearter skje hver 20 minutter. Etter fem timer kan den ene bakterien ha blitt mer enn 32 000 individer.

Siden bakterier ikke har kjønnet formering, må de sikre den genetiske variasjonen på andre måter. Stadige mutasjoner i DNA-et øker den genetiske variasjonen. Mutasjoner som gir bedre tilpasning til miljøet, vil raskt bli mer vanlige på grunn av seleksjon.

Arvestoffet blir hele tiden overført mellom bakterier i naturen. Blir overført mellom individer av samme art og ulike arter. Arvestoffet kan bli overført på tre ulike måter: konjugasjon, transformasjon og transduksjon.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter