Utdrag
Transpirasjons- og kohesjonsteorien er altså basert på disse tre hypotesene, for ingen av de holder godt nok alene.

Det er bare sammen at de kan forklare hvordan vannet kan nå så høyt som det gjør. Rottrykket har relativt liten innvirkning på vanntransporten.

Det er fordampningen fra bladene som er selve drivkraften i vanntransporten.

Det er det som løfter vannet opp. Kohesjonen mellom vannmolekylene forhindrer vannsøylene i å falle fra hverandre, mens adhesjon gjør at de kan motstå tyngdekraften.

Ingen av hypotesene kan altså alene forklare vanntransporten i plantene!

Vanntransporten i plantene kan forklares ut fra en sum av trykk og krefter: atmosfæretrykk, rottrykk og fordampning.

Transport av fotosynteseprodukter: Det har vært lansert flere hypoteser om hvordan transporten av sukker foregår.

Den mest anerkjente forklaringen kalles for trykkstrømshypotesen.

Produksjonsstedet er de grønne plantedelene, fordi det er der fotosyntesen foregår, mens målcellene er ikke-grønne plantedeler, som røtter, skudd, blomster.

1. Glukose blir produsert i kloroplastene via fotosyntese

2. Glukose blir omgjort til sukrose gjennom kjemiske reaksjoner som skjer i bladene

3. Sukkeret transporteres fra celle til celle i bladet gjennom åpne kanaler (åpninger mellom cellene, plasmodesmata).

4. Sukrose fraktes fra produksjonsstedet til følgecellen ved aktiv transport.

5. I følgecellen er det en ny transportmekanisme: sukrose diffunderer inn i silrørscellene, mens den høye konsentrasjonen av sukker gjør at vannet diffunderer over med osmose, fra vedrør inn i silrørscellene.

Det blir økt trykk i området, så vannet drar med seg sukkeret i silrørene.

6. Trykket øket i silrørscellene og en samling av vann og sukker settes i bevegelse

7. Sukkeret blir ført med vannstrømmen, men vannet går ut av silrørscellene etter en liten periode.

8. Ved målcellene blir sukrose transportert aktivt inn i følgecellen og videre ved diffusjon inn til målcellen

9. I målcellen kan sukrose omgjøres til stivelse i røtter eller som fett i nøtter, kan bygge seg til andre molekyler som stivelse i poteter.