Innholdsfortegnelse
Hva Menes Med Den Nye Arbeidsdagen?
Konsesjonslover. Innhold Og Begrunnelser
Norsk Utenrikspolitikk Før Og Under 1. Verdenskrig 1914
Jobbetid/dyrtid/krisetid
Paripolitikken
Splittelsen Og Samling I Arbeiderbevegelsen
Menstadslaget
Eks. På Antidemokratiske Strømninger
Minoritetspolitikk
Kriseprogrammet Og Kriseforliket
Norsk Politikk I Etterkrigstiden
Hva Skapte Veksten?
Einar Gerhardsens Rolle
”Ettpartistaten” Og Arbeiderpartipolitikk
Endringer I Næringsstruktur/bosettingsmønster
Eks. På Teknologiske Endringer
Amerikanisering
Livssynskonflikter
Norsk Forsvarspolitikk Etter Krigen
Eks. På Nordisk Samarbeid
Borgerlig Politikk/politikere/samarbeid
Ungdomsopprør
Grønne Bølgen
Ef/ Eu, Folkeavstemning Og Argumenter
Utdrag
Hva menes med den nye arbeidsdagen?
I perioden fra 1905 til 1917 opplevde Norge en økonomisk oppgangstid som var preget av viktige ressurser som fossefallene, som ble en av de viktigste inntektskildene.
Samuel Eyde grunnla Norsk Hydro, som brukte en innovativ metode for å lage gjødsel fra nitrogen fra lufta.
Dette var svært viktig for det moderne jordbruket, spesielt siden man trodde at salpetergruvene i Chile ville bli tomme snart. Utlendinger var svært interessert i å investere i Norsk Hydro, som påvirket store deler av Telemark.
Selv om høykonjekturene under første verdenskrig var gunstige for området, måtte de tåle nedgangen da freden kom, og det oppsto arbeidskonflikter, som Menstadslaget.
Elektrisitet, også kalt "det hvite kull", spilte en stor rolle i økonomisk vekst og ga Rjukan et nytt liv. Treforedling var den største eksportindustrien i Norge, og omfattet produksjon av tremasse, papir og cellulose.
Hermetikkindustrien blomstret, men til tross for arbeidsplasser for kvinner, var lønnen lav og arbeidet ustabil.
Interessen for norske råvarer, energi og skipsfart var stor i perioden, og dette førte til innføring av nye arbeidslover og sosialpolitikk. Loven om ti timers arbeidsdag ble vedtatt, men målet var å få den redusert til åtte timer.
I 1919 ble det lovfestet ferie med lønn, og samme år ble kravet om åtte timers arbeidsdag innfridd. Til tross for disse reformene fortsatte arbeidsuken å være på seks dager.
Konsesjonslover. Innhold og begrunnelser
I året 1906 ble det avslørt at utlendinger eide mesteparten av den utbygde fossekraften i Norge, og hele 80 prosent av kapitalen innenfor kjemisk industri.
Staten var bekymret for tempoet på industrialiseringen og ønsket å begrense utbyggingen. De bestemte seg for å regulere hvor mange aksjer utlendinger kunne kjøpe og hvilken hastighet industrialiseringen skulle foregå i.
For å skille mellom norske og utenlandske interesser, krevde de at utlendinger måtte søke om konsesjon. I 1909 vedtok Stortinget at utlendinger skulle ha begrenset adgang til å eie fosser og gruver i Norge.
De ble pålagt å søke tillatelse og fikk ikke kjøpe skog i det hele tatt. De måtte også love å bruke norsk arbeidskraft og kjøpe norske varer.
Hvis utenlandske selskaper eide fosser eller kraftverk, skulle det overføres til staten etter 60, senere skjerpet til 35 år.
Striden endte i Høyesterett, hvor mange argumenterte for at loven brøt med Grunnlovens prinsipp om at staten er pliktig til å betale erstatning hvis den tar over privat eiendom. Til slutt fikk staten medhold i saken.
Legg igjen en kommentar