Innledning
I 1905 var det militære styrkeforholdet mellom Norge og Sverige av stor betydning. Norge hadde gjennomført en betydelig opprustning mellom 1890 og 1905.
Mange hevder at opprustningen var rettet mot Sverige og at Norge var forberedt på en mulig konflikt med sin nabo i øst. Men det er viktig å merke seg at unionsstriden kun var ett av flere motiv for opprustningen.
En annen vanlig oppfatning er at den norske opprustningen var en forutsetning for en fredelig oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige. Det militære spilte likevel en mindre rolle under forhandlingene som ledet fram til en avtale om unionsoppløsning.
Innholdsfortegnelse
Krigsplaner og det militære styrkeforholdet
Mobilisering og etterretning
Utdrag
Krigsplaner og det militære styrkeforholdet
Selv om Norge gjennomførte en betydelig opprustning og dermed stod i en bedre militær posisjon enn før, økte også Sverige sin militære kapasitet. Svenskene doblet faktisk sine bevilgninger og var derfor like overlegne som tidligere.
Imidlertid hadde den norske forsvarsplanen store svakheter og feilberegninger, spesielt i Østfold i forhold til svenskenes tyngdepunkt ved Kongsvinger.
Grensefestningene kunne enkelt omgås, og svenskene var ikke bekymret for dem. De to indre forsvarslinjene, som knapt hadde blitt påbegynt, skremte heller ikke svenskene.
Begge hærene var omtrent like moderne utstyrt. Men mens Norge kunne mobilisere 76 000 soldater, kunne Sverige mobilisere rundt 170 000.
Svenskene hadde naturligvis også langt større ressurser, som matforsyninger, i ryggen, mens Norge hadde den største handelsflåten.
Dette viser at selv om Norge hadde rustet opp og hadde en bedre posisjon enn før, var de fortsatt underlegne Sverige på flere områder.
De norske forsvarsplanene hadde også store svakheter som kunne utnyttes av Sverige, og Sverige hadde fortsatt en klar militær fordel i forhold til Norge.
Legg igjen en kommentar