Innledning
Når man snakker om at «likt løser likt», mener vi at polare forbindelser løses best i polare løsemidler, og upolare forbindelser løses best i upolare løsemidler.

Polare stoffer er de stoffene der molekylet er dipoler, altså et molekyl som har en negativ og en positiv ende. Upolare stoffer er dermed de stoffene der molekylene ikke er dipoler.

Vann er polart fordi i bindingene mellom O og H i et vannmolekyl er det felles elektronparet forskjøvet over mot oksygenatomet.

Dermed får O-atomet en svak negativ ladning, mens hvert H-atom får en positiv ladning.

Siden H-atomene er på hver sin side, litt vinklet, av O-atomet er hele vannmolekylet en dipol og er derfor et polart stoff.

Heksan er upolart fordi for hver binding er det en liten negativ ladning og en liten positiv ladning.

Men fordi atomene i molekylet ligger på en rett linje, ikke vinklet, faller midtpunktet for både de negative og positive ladningene sammen. Derfor er molekylet ingen dipol, som vil si at det er et upolart stoff.

Upolare stoffer som olje kan ikke løse seg i vann, derfor kan vi kontrollere om et stoff er upolar eller ikke ved å løse det i vann. Hvis det ikke løser seg er det upolar, hvis det løser seg er det polart.

Innholdsfortegnelse
Innledning:
Hensikt:
Utstyrsliste:
Fremgangsmåte:
Resultater:
Diskusjon:
Feilkilder:
Konklusjon:
Kilder:

Utdrag
Det ble først overført en spaltespiss av hvert av de fire stoffene kaliumjodid, parafinolje, kobber (II)sulfat-pentahydrat og jod til hvert sitt hull/beholder i reaksjonsbrettet.

Deretter ble det tilsatt vann i hver av beholderne, og rørt rundt med en rørepinne.

Denne prosessen ble gjentatt, med fire nye beholdere med de samme fire stoffene, men denne gangen ble det tilsatt heksan i stedet for vann. Det ble igjen rørt rundt blandingen med en ren rørepinne.

---

Kaliumjodid (Kl) kunne man på forhånd bestemt om det er et polart eller upolart stoff. Kalium er metall og jod er et ikke-metall.

Derfor når de skal binde seg sammen blir de bundet som en ionebinding. Siden det er ioner som er i en ionebinding, vil derfor slike stoffer være polare, slik som kaliumjodid.

Det er derfor KL klarte å løse seg i vann. I tillegg vet vi på forhånd at et ikke-metall og metall som binder seg sammen er ioneforbindelser, som igjen viser at de er polare.