Innledning
I denne oppgaven vil jeg drøfte hvilke av de to samfunnsvitenskapelige arbeidsmetodene kvalitativ- og kvantitativ metode, som egner seg best når en undersøker velferdsstaten Norge, og livskvaliteten innbyggerne har.

Innledningsvis vil jeg definere disse metodene, samt fordelene og ulempene med dem.

Deretter vil jeg definere begrepet velferdsstat, samt drøfte hvordan vi kan finne ut om den er med på å bedre livskvaliteten til innbyggerne i Norge.

Jeg vil også forklare begrepet livskvalitet med utgangspunkt i Abraham Maslows behovspyramide.

Innholdsfortegnelse
- Fordeler og ulemper med kvalitative- og kvantitative metoder
- Livskvalitet og velferdsstaten
- Hvordan måle livskvaliteten
- Påvirker velferdsstaten livskvaliteten?

Utdrag
Kvalitative metoder kan utføres gjennom for eksempel intervjuer, deltagende observasjon og tekstanalyser.

Denne metoden brukes for å undersøke hvordan hendelser og erfaringer har mening for de som opplever dem, samt hvordan de oppfattes av andre.

Kvantitative metoder benytter tall og målbare enheter som utgangspunkt for analyser.

Statistikk er sentrale verktøy, og resultatene blir gjerne fremstilt i tabell, grafer eller andre statistiske framstillinger.

Fordelene med den kvalitative metoden, kan være at man kan gå i dybden og få bedre innsikt i handlingene og meningene til vedkommende.

I et eventuelt intervju vil man kunne stille spørsmålene annerledes, slik at man får svar på det man lurer på.

Ulempene her vil kunne være at de man intervjuer ikke tørr eller ønsker å si den fulle sannheten fordi det er personlig kommunikasjon.

Det kan være av ulike grunner som at de for eksempel syntes det er flaut, eller føler seg utilpass med å snakke høyt om noe.

Vi mennesker er ikke særlig objektive, og vil derfor også kunne oppfatte og tolke ting på en annen måte enn hva vedkommende kanskje egentlig mener.

Når det gjelder etiske ulemper, ønsker kanskje vedkommende å få tilsendt resultatet av undersøkelsen før den publiseres.

Da kan man risikere å få en tilbakemelding som vil være ødeleggende for resultatet man har fått.

Det kan eksempelvis være at noen deltakere ikke ønsker å være med likevel og vil ha sitt svar slettet.

En annen vesentlig ulempe her, er at man kun når ut til en eller få personer, og vil derfor ikke kunne trekke generelle konklusjoner.4

Fordelene med kvantitative metoder er at man vil nå ut til flere, og dermed få et større bilde over det man undersøker.

Det vil derfor være lettere å trekke generelle konklusjoner. I tillegg er dette er en form for upersonlig kommunikasjon, noe som gjør det lettere å svare ærlig for de som deltar.

En ulempe her er at en ikke vil kunne gå i dybden på noe, og spørsmålene i undersøkelsen vil være veldig generelle, ofte ja/nei spørsmål.

Dermed vil det kunne være svakheter i materiellet man sitter igjen med.

Livskvalitet og velferdsstaten
Livskvalitet handler om trygge økonomiske og materielle forhold, og også om hvordan vi som mennesker har det – med venner og familie, fysisk og psykisk, arbeidsmiljø, tilgang på goder o.l.5

Helsen er betydelig viktig for et godt liv, og er et av de faktorene som har størst betydning for livskvaliteten.