Innledning
Norge har i mange år blitt kåret til det beste landet å bo i, en av grunnene til dette er velferdsstaten vi har byget oss.

Vi har gode utdanninginstitusjoner, helse- og omsorgtjenester, sosialpolitiske ordninger, som alders- og uførepensjoner eller arbeidsledighetstrygd, og familiepolitiske ordninger, som barnetrygd, foreldrepermisjon eller barnehager.

Alt dette gjør at du blir passet på fra vugge til grav. Selv om velferdsstaten har fungert bra i mange år, begynner den å stå ovenfor noe problemer.

Problemer velferden vil møte eller allerede står ovenfor er eldrebølgen, snylting av godene og migrasjon.

Utdrag
Innen 2060 vil statsbudsjettet ha et underskudd på 6% hvis vi ikke gjør noen tiltak.

Vi må øke inntektene eller redusere utgiftene, eller en mellom ting hvis vi skal ha en gode velferdsordninger langt fram i tid.

Når du er barn får du mer enn du gir, når du blir voksen jobber du og tjener inn penger til samfunnet og da gir du mer enn du får, og når du blir eldre får du igjen mer enn du gir.

Dette har fungert bra i mange år og det har vært like vekt, men det fungerer ikke nå lenger.

Folk begynner å leve lenger, de studerer lengere og går tidligere ut i pensjon.

Dette viser at levetiden i perioden du gir mer enn du får blir kortere og dette gjør at det ikke lenger er likevekt.

Dette er en av de største utfordringene til velferdsstaten, men det er mange flere utfordringer som vi står ovenfor, som f.eks. migrasjon.

Migrasjonen inn til Norge økte kraftig i 1992 da Norge undertegnet EØS-avtalen. Den ga Norge, og andre land som er medlem i EU eller EØS, fri flytt av varere mellom grensene.

Den ga også norske studenter mulighetene til å dra til utlandet for å studere og så komme hjem til Norge for å jobbe, eller fortsette å jobbe i utlandet, men det fungerer også andre veien.

Vi i Norge kan ikke nekte folk fra andre land å jobbe her i landet. I Norge har vi f.eks. mange polakker som jobber mye med fysisk arbeid og mange svensker som er lett å finne i restaurantbransjen.