Innledning
I denne oppgaven skal jeg beskrive utfordringer funksjonshemmede kan møte i arbeidslivet. Jeg skal skrive om levekårene blant personer med funksjonshemning hvor faktorene helse, utdanning og deres sosiale liv er sentrale.

Velferdsstaten har satt i gang flere tiltak for at funksjonshemmede skal komme ut i arbeidslivet og jeg skal dermed drøfte om tiltakene fører til aktiv deltakelse i samfunnet.

Jeg tar læreboken sine definisjoner av fagbegreper i betraktning i oppgaven min. Jeg har valgt å fokusere på utfordringer med psykisk funksjonshemning.

«Sentrale NAV-utfordringer fremover er mange unge med psykiske problemer, økt skolefrafall og lav andel med psykiske lidelser i jobb» (Fleiner 2016).

Innholdsfortegnelse
Begrepet Funksjonshemmet
Levestandard, Livskvalitet Og Levekår
Tiltak
Tilrettelegging På Arbeidsplassen
Kildeliste:

Utdrag
Funksjonshemmede har dårligere levekår enn befolkningen forøvrig og gjelder stort sett både de økonomiske, sosiale og helsemessige levekårsindikatorene (Grønlie m.fl., 2014, s. 248).

Statistikk hentet fra Bufdir fra levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne fra 2007 forteller at av befolkningen generelt var det 23 % som ikke hadde hatt mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner.

Blant personer med nedsatt funksjonsevne var andelen hele 40 % (Bufdir, Funksjonshemmedes økonomiske situasjon, 2017). En tredeling av de tre faktorene levestandard

livskvalitet og levekår må med for å kunne få frem et helhetlig bilde av befolkningens velferd. Levestandard er knyttet til i hvor stor grad vi får tilfredsstilt våre materielle behov.

I et større perspektiv involverer velferd også sosiale og psykologiske forhold, som vil være vanskeligere å måle i penger. Økonomene er opptatt av nettopp å se etter den delen av velferden som kan måles i penger.

Da ser man på BNP per innbygger, som er verdien av varer og tjenester som er produsert i et land i løpet av et år. Kritikk av å måle velferd ut i fra BNP per innbygger, er at mange mener det ikke er nok og bare se på økonomiske og materielle forhold.

En grunn til dette er at selv om gjennomsnittsinntekten per innbygger i et land er høy, betyr ikke dette at alle i landet lever godt. Det vil være noen som trekker opp dette snittet drastisk og noen som trekker snittet betydelig ned.

Psykologer som måler velferd er opptatt av ting som befinner seg på mikronivå. Her ser de på hvordan enkeltindivider opplever sin hverdag. Hvordan klarer de seg når de skal ferdes til butikken?

Føler de seg friske? Når sosiologer måler velferd er de på makronivå og da ser de på hvorvidt innbyggerne har tilgang til ulike goder som helse, utdanning, jobbmuligheter kollektivtilbud og trygge sykkelstier.