Kroppslige mekanismer hva gjelder systemer | Naturfag

Innhold
Sirkulasjonssystemet
Insekter har et åpent sirkulasjonssystem
Leddmarken har et lukket, enkelt sirkulasjonssystem
Fisk har et lukket, dobbelt sirkulasjonssystem
Fugler og pattedyr har et lukket, dobbelt sirkulasjonssystem
Gassutvekslingssystemet
Gassutveksling gjennom cellemembranen
Insekter har trakeer
Fisk har gjeller
Dyr med lunger
Utskilling – ekskresjon og osmoseregulering
Ekskresjon og osmoseregulering gjennom cellemembranen
Meitemarken har metanefridier
Insekter har malpighiske rør
Dyr med nyrer

Utdrag
Alle virveldyr har to nyrer. Nyrene ligger på ryggsiden på hver sin side av ryggraden. Fisk har ekskresjon gjennom nyrer, samt gjennom gjeller og hud, de kalles blodranda. Fra nyrene ledes urinen gjennom to korte urinledere og ut i en åpning bak tarmåpningen. Fisk har ikke urinblære.

Ferskvanns- og saltvannsfisk styrer ekskresjon og osmoseregulering på to forskjellige måter. Hos ferskvannsfisk er konsentrasjonen av salter større inne i kroppen enn i vannet rundt den, derfor går vann inn i kroppen gjennom den tynne huden i gjellene ved osmose.

Fisken får da altfor mye vann i kroppen, og produserer derfor store mengder fortynnet urin. Den drikker lite eller ikke noe vann. Siden det er mer vandig miljø rundt fisken enn inne i den, lekker hele tiden salter ut av fisken ved diffusjon. Salter tas opp gjennom gjellene ved aktiv transport og erstatter det som går tapt. Nyrene har mye å si, derfor godt utviklete nyrer.

Hos saltvannsfisk er konsentrasjonen av salter mye større i vannet rundt fisken enn inne i kroppen. Derfor går vann hele tiden ut gjennom gjeller og hud ved osmose, og dette gjør at fisken kan tørke ut. For å erstatte dette vanntapet drikker fisken mye saltvann, men da får den samtidig i seg store mengder salt som må fjernes.

I magen til fisken blir mye av saltet tatt opp i blodet og fraktet til gjellene, der det skilles ut ved aktiv transport gjennom spesialiserte celler, og noe salt skilles ut gjennom avføringen.

Nyrene har liten betydning for osmosereguleringen hos saltvannsfisker. Nyrene har lite å si, derfor dårlig utviklete nyrer.

Pattedyr har to nyrer, to urinledere og urinblære. Nyrene består av nyrekapsler og -kanaler. I nyrekapslene blir blodvæske med nitrogenholdig avfall under høyt trykk presset ut av blodårer og over i nyrekapselen. I nyrekanalene blir salter og vann reabsorbert.

Nyrene har lik funksjon hos virveldyrene, men oppsugingen av væskemengde kan variere. Mengden væske som blir sugd opp, er en tilpasning til om dyret har et tørt eller vått levested, og om det våte levestedet er fersk- eller saltvann. Derfor blir urinkonsistensen forskjellig.

Urin er tyktflytende og kremliknende hos krypdyr og fugl som ikke drikker mye og derfor må spare på utskillingen av vann.

Krypdyr og fugl har en hud som ikke har svettekjertler, og det fordamper lite vann fra huden hos dem sammenliknet med pattedyrene, som har svettekjertler i det meste av huden.

Pattedyr viser også tilpasninger til ulike levesteder. Ørkenrotter, lever opprinnelig i ekstremt tørre ørkenområder. De har en svært lange nyrekanal slik at mye vann blir reabsorbert, som tilpasning til et tørt leveområde. Hos pattedyr som har stor tilgang på ferskvann, er urinen en mer fortynnet væske.

Beveren lever i og ved ferskvann, siden den har nærmest ubegrenset vanntilgang, er nyrekanalene svært korte, og lite vann tas opp igjen i kroppen. Beveren skiller derfor alltid ut store mengder fortynnet urin.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter