Innledning
Begrepet integrering blir flittig brukt i norsk politikk og handler om evnen til å innlemme innvandrere i majoritetssamfunnet. I 2020 bor det nærmere 800 000 innvandrere i Norge, ifølge statistikk fra SSB.
Dette tilsvarer 14,7% av det norske befolkningen. Økt innvandring gjør at det er viktigere enn noen gang å integrere de nye medlemmene av det norske samfunnet – men dette viser seg å være lettere sagt enn gjort.
I denne oppgava skal jeg se på hvorfor integrering er så viktig – hva som kan skje når integreringsprosessen ikke er tilstrekkelig, og hvilke tiltak som må til for at integreringsprosessen skal bli bedre enn den er i dag.
Utdrag
Det er lagd en rekke teorier om hvorfor noen blir kriminelle, og når det kommer til innvandrere er to av teoriene spesielt relevante: teorien om kriminelle subkulturer og stemplingsteorien, diskutert i Sosio (Berta, Dehlie & Galaasen, 2019, s.121-122).
Sistnevnte forklarer at enkelte individer blir kriminelle fordi de blir stemplet som det av omgivelsene. Mange nordmenn har fordommer mot innvandrere, noe som blir drøftet i en artikkel av Aftenposten fra 2015.
Artikkelen, som bygger på forskning, forteller at 6 av 10 nordmenn er bekymret for «økt fremmedfiendtlighet» i samsvar med økt innvandring.
Disse holdningene overføres til det daglige, og innvandrere blir ofte stemplet som kriminelle, mindre intelligente eller generelt som avvikere.
Blir man stemplet, satt i bås, eller generelt assosiert med negative verdier, begynner man etter hvert å identifisere seg selv med disse tankene. Dette resulterer ofte i at man begynner å handle deretter.