Innledning
Begrepet integrering blir flittig brukt i norsk politikk og handler om evnen til å innlemme innvandrere i majoritetssamfunnet.

I 2020 bor det nærmere 800 000 innvandrere i Norge, ifølge statistikk fra SSB.

Dette tilsvarer 14,7% av det norske befolkningen. Økt innvandring gjør at det er viktigere enn noen gang å integrere de nye medlemmene av det norske samfunnet – men dette viser seg å være lettere sagt enn gjort.

I denne oppgava skal jeg se på hvorfor integrering er så viktig – hva som kan skje når integreringsprosessen ikke er tilstrekkelig, og hvilke tiltak som må til for at integreringsprosessen skal bli bedre enn den er i dag.

Utdrag
Det er lagd en rekke teorier om hvorfor noen blir kriminelle, og når det kommer til innvandrere er to av teoriene spesielt relevante:

teorien om kriminelle subkulturer og stemplingsteorien, diskutert i Sosio (Berta, Dehlie & Galaasen, 2019, s.121-122).

Sistnevnte forklarer at enkelte individer blir kriminelle fordi de blir stemplet som det av omgivelsene.

Mange nordmenn har fordommer mot innvandrere, noe som blir drøftet i en artikkel av Aftenposten fra 2015.

Artikkelen, som bygger på forskning, forteller at 6 av 10 nordmenn er bekymret for «økt fremmedfiendtlighet» i samsvar med økt innvandring.

Disse holdningene overføres til det daglige, og innvandrere blir ofte stemplet som kriminelle, mindre intelligente eller generelt som avvikere.

Blir man stemplet, satt i bås, eller generelt assosiert med negative verdier, begynner man etter hvert å identifisere seg selv med disse tankene. Dette resulterer ofte i at man begynner å handle deretter.

Den andre teorien, teorien om kriminelle subkulturer, er også relevant.

Det kan være flere grunner til at noen havner i kriminelle subkulturer – men mange blir medlemmer av kriminelle subkulturer fordi de føler seg sosialt fremmedgjort, altså lite sett og tatt vare på av storsamfunnet, ifølge Sosio (Berta, Dehlie & Galaasen, 2019).

Her kommer integreringen inn i bildet – hvis integreringen i landet er dårlig er det naturligvis større sannsynlighet for at innvandrere føler seg sosialt fremmedgjort, og dermed havner i kriminelle subkulturer.

I filmen Izzat (2005) møter vi tre unge gutter som er barn av innvandrere.

De havner i en kriminell subkultur med hovedfokus på dop, som i stor grad ødelegger livene deres.

En annen grunn til at mange individer havner i kriminelle subkulturer er rett og slett fordi individene synes miljøet virker spennende og forlokkende, noe de tre guttene er et eksempel på.

Den kriminelle subkulturen som blir fremstilt i filmen driver med vinningskriminalitet og resulterer i et lovløst liv for guttene, selv om alle prøver å komme seg ut av miljøet på et tidspunkt.

Kriminelle subkulturer er ikke særegent for innvandrermiljøer, men ettersom fattigdom, hvertfall til en viss grad, er utbredt i disse miljøene, er vinningskriminalitet i form av slike subkulturer aktuelt da det kan være en midlertidig løsning på eventuelle økonomiske problemer.

I ytterste konsekvens kan manglende integrering av innvandrere føre til høy sosial fremmedgjøring, sosialt utenforskap, radikalisering, ekstremisme og i verste fall terrorisme.

Dette går ikke bare utover enkeltmenneskene som opplever dårlig integrering, men skaper splittelse, frykt og utrygghet i hele samfunnet.