Forord
Jeg ønsker i denne teksten og snakke om de psykososiale konsekvensene som forekommer av koronapandemien rundt noen ekstra sårbare grupper. Jeg ønsker å gå i dybden på, barn og unge og rusmisbrukere og hvordan korona påvirker deres livskvalitet.
Grunnen til at jeg ønsker og fokuserer litt på barn og rusmisbrukere er fordi at jeg føler deres atferd tanker og følelser som følger av koronatiltakene har mest påvirkningskraft på livskvaliteten.
Koronaviruset er ikke kun en fare for helsen
Mesteparten av responsen samfunnet har på koronapandemien har fokuset på den fysiske helsen vår gjennom tiltak for å begrense spredningen av smitte.
Koronaviruset, også kalt Covid-19 oppsto i Kina i byen Wuhan i desember 2019.
Mange tror at koronaviruset kun innebærer fare for den fysiske helsen vår, men det har nemlig også betydelige psykososiale konsekvenser for oss.
Smitten i seg selv, og de økonomiske følgene gjør noen spesielle grupper mer sårbare for psykososiale vansker.
Utdrag
Livskvalitet er et sentralt begrep som jeg tar i bruk i store deler av denne teksten.
Jeg bruker definisjonen på livskvalitet «Livskvalitet er i vanlig språkbruk ofte en betegnelse på velferd eller det å ha et godt liv.». (Store norske leksikon, 2019).
Det er ikke kun barn og unge som kan oppleve konsekvenser for deres mentale helse under denne krisen.
Hele befolkningen som er i isolasjon vil kunne føle på psykososiale vansker, som angst, depresjon og stress på grunn av pandemien.
Voksene som opplever økonomisk nedgang på grunn av permittering under koronakrisen kan ha store konsekvenser for deres mentale helse.
Også alvorlige syke kan oppleve psykososiale vansker som vedvarer etter sykeperioden.
Dermed er det psykisk krevende for alle som er i isolasjon, men det er noen som er ekstra sårbare enn andre og som kanskje trenger psykososial oppfølgning etter pandemien.
Rusmisbrukere og barn som opplever vold i hjemmet kan trenge oppfølgning etter korona viruset er over.
Grunnen til det er at barn for eksempel kan sitte igjen med traumer. Rusmisbrukere kan trenge psykososial foppfølgning, men også fysisk oppfølging.
På samme måte som voksene kan oppleve psykososiale konsekvenser kan barn og unge også oppleve det, på grunn av de omfattende smitteverntiltakene myndighetene har pådratt.
Uavhengig av alder er det vanskelig for barn å forstå hva denne krisen dreier seg om og med det blir det vanskelig for de og håndtere deres følelsesmessige reaksjoner.
Studien Sprang G og Silman M gjorde viser at barn som er i karantene har fire ganger så høyt nivå av prosttraumatiske stressreaksjoner enn de som ikke har vært i karantene.
Legg igjen en kommentar