Innholdsfortegnelse
- Fordypningsoppgave
Kildeliste

Utdrag
Kan islamsk fundamentalisme utgjøre en trussel mot demokratiet i det norske samfunnet? Islamsk fundamentalisme er et tema som med jevne mellomrom blir trukket fram i media.

Det skrives artikler og debatteres hendelser som er skjedd på bakgrunn av islamisme, og det framstilles ofte som truende, både mot vårt tankesett, vårt vestlige levesett og mot vår sikkerhet.

Islamsk fundamentalisme er et emne som berører store deler av verden, men i denne oppgaven kommer jeg til å ha et fokus på hvordan dette påvirker det norske samfunnet.

Jeg vil blant annet peke på hva fundamentalisme er, hvordan fundamentalisme spres, hvor de islamistiske tankesettene kommer fra og hvorvidt det kan true vårt samfunn.

Hva er fundamentalisme? Store norske leksikon definerer fundamentalisme som «religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlag for allmenne normer og atferdsregler som kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner» (Vogt, 2021).

Men hva menes med det? Med andre ord kan vi si at fundamentalisme tar for seg tankerekker hos mennesket der en streng forståelse av religionen man har, er grunnlaget for praktisering av normer i samfunnet.

Fundamentalister tar religiøse skrifter bokstavelig, uten å fortolke, og de har et ønske om at det er religionen som skal danne grunnlaget for normer og adferd i samfunnet.

Fundamentalisme og ekstremisme er to begreper som ofte brukes i samme kontekst, men de har noe ulik betydning.

Fundamentalisme har å gjøre med indre tro og overbevisning, mens ekstremisme er forankret i voldelige handlinger, mot andre eller mot en selv (vof.no), som forsvares ut ifra det som står i religiøse skrifter.

Vi kan ha fundamentalisme uten ekstremisme, men alle ekstremistiske bevegelser av religiøs art er samtidig fundamentalistisk (Rebni, 2016).

Innenfor islamsk fundamentalisme brukes begrepet islamisme ofte som et synonym (SNL.no). Fundamentalisme er ikke et nytt begrep.

Flere forskere knytter begrepet helt tilbake til 1800tallet, men det ble ikke tatt i bruk før på 1900tallet av amerikanske kristne protestanter.

På denne tiden begynte flere å stille kritiske spørsmål til bibelen og lese den gjennom kritiske briller, og protestantene ønsket da å beskytte det fundamentale i kristendommen fra moderne og liberal teologi (Merckoll & Øygard, 2014, s. 12).

Herfra begynte flere religioner å ta i bruk begrepet fundamentalisme, og i dag finner vi fundamentalisme i de aller fleste religioner spredt rundt om i verden, slik som kristne i USA, muslimer i Midtøsten, jøder i Israel og buddhister i Myanmar og Sri Lanka (Berta et al., 2021, s. 165).