Innledning
Han ignorerer meg fullstendig. Ser rett gjennom meg som om jeg ikke er til stede. Det gjør så vondt at jeg føler meg usynlig og ubetydelig.
Det eneste jeg ønsker er litt oppmerksomhet, et eneste blikk eller et ord ville vært nok. Men han er helt oppslukt av henne.
Hun med det lange blonde håret som danser lett i vinden mens hun løper. Øynene hennes lyser opp når han løfter henne og svinger henne rundt. Han ler og jeg ønsker så inderlig at jeg kunne være den som får ham til å le.
Utdrag
Da jeg kom inn på rommet mitt, klarte jeg å holde tårene tilbake. Uker har gått siden den dagen, og enda har jeg ikke grått.
Å gråte ville gjøre meg svak, og jeg er ikke svak. Selv om jeg ikke viser det ved å gråte, så savner jeg henne fra innerst i hjertet mitt.
Hun var alltid der for meg, og det er derfor ekstra smertefullt å ikke kunne gi uttrykk for mine følelser på den måten. Men jeg er sterk, i hvert fall det vil jeg at han skal tro.
Jeg vil at han skal se på meg og tenke at jeg er sterk, slik at han vil åpne opp for meg igjen. Jeg vil se inn i øynene hans og le sammen med ham, akkurat som vi pleide å gjøre.
Jeg aner ikke hvordan jeg kan få ham til å elske meg igjen. Jeg trodde kjærlighet var ubetinget, men nå begynner jeg å lure.
Legg igjen en kommentar