Forhistorisk tid og Antikken

Innholdsfortegnelse
Kapittel 1: fra de første mennesker til de første
SIVILISASJONER
KAPITTEL 2:DEN GRESKE OG ROMERSKE ANTIKKEN

Utdrag
Ekspansjon romerriket:
splitt og hersk –belønnet, straffet og spilte ulike folk ut mot hverandre.
◦ Gjorde krigsfanger til slaver el tilbød borgerskap.
◦ Bli allierte mot å få del i krigsbyttet i nye kriger.

Yrkessoldater – lønn – mange vervet seg
◦ Skatteprovinsene styrt av stattholder – fikk stilling i belønning, krevde inn skatter, tok mye selv.
◦ Kjøpte politisk støtte, patron/klient.

Mesterlig krigsstrategi og kunnskap om krigføring - Dominerende i antall styrker og med strategisk ressurstilgang. En intensitet som involverte å kjempe seg til respekt ved å påføre store tap på fienden.

◦ Beinhard disiplin og harde i kamp. Skjold, sverd, kastespyd – fryktet motstander.
◦ Krig nærmest en normalstand for bonden. Plogen i en hånd og sverdet i den andre.
Veiene: Godt utbygd veinett – rask framrykning.

SPØK
SOSIALE FORHOLD – SLAVER
Mange krigsfanger gjort til slaver.

Like mange slaver som frie?
Ulike oppgaver.
◦ Status å ha gresk slave, en pedagog som tok seg av oppdragelse og undervisning.

70-tallet: OPPRØR LEDET AV SPARTACUS.
◦ 70 000, beseiret mange hærer, men knust til slutt - 6000 korsfestet langs veiene.

Fikk utvidet rettigheter under keisertiden.
Bremset slavene for teknologisk nyvinninger?

SOSIALE FORHOLD – FAMILIEN
Pater familias - all makt til den eldste mannen.
Kvinner :
◦ Ingen politisk makt, men sterke kvinner bak flere keisere.

◦ De hadde muligheten til å fungere som prester for gudinnen Vesta og hadde full frihet til å bevege seg rundt på torget, i teatrene, ved badehusene, under gladiatorkampene og ved hesteveddeløpene. Likevel var det mange som likevel forble knyttet til sine hjem.

SOSIALE FORHOLD- 2 SOSIALE KLASSER
Patrisiere: de rikeste jordeierne, satt i senatet, var embetsmenn.
Plebeiere: Resten av den frie befolkningen. Var underlagt patrisierne øk, pol. og sos.

SOSIALE/POLITISKE FORHOLD: PATRON/KLIENT
Mektige borgere knyttet til seg familier eller enkeltpersoner som klienter.

Klientene ble forsynt med mat, økonomisk støtte, assistanse og beskyttelse, og som en gjengjeldelse av disse tjenestene, stemte de i samsvar med patronens preferanser i folkeforsamlingen.

Dette utgjorde et slags samfunnsmessig og økonomisk sikkerhetsnett, siden det ikke fantes politi eller statlige myndigheter for beskyttelse mot potensielle trusler.

Samtidig hadde det også en politisk dimensjon, da klientene ga sin stemme i tråd med patrisiernes ønsker i folkeforsamlingen.

POLITIKK- STYREFORM
Roma først styrt av konger.
Avskaffet kongedømmet 500 f.Kr.
Ble republikk – som angår staten.

STENDERKAMPENE: 500-300 f.Kr.
Plebeiernes strid for å oppnå sine rettigheter var en kamp de ikke aksepterte å tape, da de nektet å bli ekskludert fra politisk innflytelse og muligheten til å inneha embeter. Deres kraftfulle verktøy i denne kampen var trusselen om en militærstreik.