Antikken: Skjønnhet og virkelighetsoppfatning

Innledning
Skjønnhet betegner generelt en egenskap ved naturen og ved kunstgjenstander som er opphav til en følelse av velbehag (Svendsen, 2017).

Hovedfokuset i denne teksten er estetikk; filosofien om det skjønne, og forholdet mellom estetikken og den virkelige verden.

Vi skal se nærmere på Platon og Aristoteles’ syn på skjønnhet i tråd med virkeligheten, tolket ut fra de antikke tekstene Drikkegildet i Athen og Om dikterkunsten .

Utdrag
I utdraget fra Drikkegildet i Athen får vi et innblikk i en dialog mellom Sokrates og den rike atheneren, Agathon. I utdraget utveksler Sokrates og Agathon idéene deres om Eros.

Selv om det kan virke som teksten gjengir faktiske dialoger mellom Sokrates og Agathon, skal man være sterkt kritisk til hvorvidt synspunktene deres i dialogen er representative for deres tanker, eller om det er Platons egne oppfatninger den skildrer.

Grunnen til dette er at teksten er skrevet fra Platons perspektiv og den er skrevet etter Sokrates og Agathons’ død.

I tillegg er påstandene subjektive og det er lite fokus på fakta og allmenne oppfatninger.

På bakgrunn av dette kan vi konkludere med at kilden bør brukes som en levning fremfor en beretning og at påstandene deres må anses som normative.

Platon var dualist og mente at det fantes en idéverden og en sanseverden. For Platon var skjønnhet en betegnelse på alt som var fullkomment.

Han var overbevist om at det som fantes i vår sanseverden kun var ufullkomne etterligninger av det som fantes i idéverdenen.

Dette var grunnen til at Platon ikke likte kunstnere3. Han mente at kunstverk var gjengivelser av noe som allerede var en etterligning.

De tre idéene om det gode, det sanne og det skjønne var som en treenighet. På bakgrunn av dette var skjønnhet for Platon, knyttet til både etikk og visdom, som er synonymer for det gode og det sanne.

Han hevder at poesi og maleri har det skjønne og det gode som felles mål, mens filosofi og retorikk har det sanne som mål.

Til tross for at Aristoteles lenge var Platons elev, var han dypt uenig i Platons teori om idéverdenen.