Europa på vei mot en enhet

Innholdsfortegnelse
A: Øst-Europa under komminismen
Moskovas kontroll over Øst Europa
- Kommunistpartiene:
- Planøkonomi:
- Angiveri:
- Berlinmuren:
- Gjennoppbygning etter krigen:
B: Vest Europa i sammarbeid
- Velferdsstaten:
- Samarbeid i Vest Europa:
- Romatraktaten, EEC og EF:
- Maastrichttraktaten:
C: Kommunismens fall
- Det østtyske sammenbruddet:
- Romania:
- Jugoslavia:
- EU utvidelsen:

Utdrag
A: Øst-Europa under komminismen
Etter krigen, holdt seierherrene flere toppmøter hvor de diskuterte hva som skulle skje med Nazi-Tyskland og de østlige delene av Europa.

I disse møtene ble det besluttet at Tyskland skulle deles inn i fire soner: Britisk, Amerikansk, Fransk og Sovjetisk. Det samme gjaldt for Berlin.

Sovjet skulle få innflytelse i Øst-Europa på grunn av deres lidelse under krigen, men de skulle ikke opprette kommunistregimer i disse landene.

Etterhvert ble Europa og Tyskland delt i to deler - vest og øst - med kapitalisme i vest og kommunisme i øst. En jernteppet ble bygget og delte Europa i to, og vestlige land ble raskt fiendtlige mot Sovjet.

Stalin besluttet å plassere rundt 6 millioner soldater langs jernteppet, og snart begynte de øst-europeiske landene å bli kommunistiske. Stalin fikk full kontroll over disse landene takket være opprettelsen av kommunistpartier.

Moskovas kontroll over Øst Europa

Kommunistpartiene:
Stalin ønsket å ha partier som han kunne kontrollere og styre i de øst-europeiske landene. I Øst-Tyskland het partiet det sosialistiske enhetspartiet (SED). Stalin plasserte russere som han stolte på, i ledende stillinger i kommunistpartiene.

For østtyskere ble SED oppfattet som et russisk parti, og kommunistpartiene begynte å innføre lover som gjorde det vanskelig for andre partier å fungere. Til slutt ble det forbudt å ha andre partier enn kommunistpartiet. Stalins neste plan var å innføre planøkonomi.

Planøkonomi:
Stalin introduserte planøkonomi hvor regjeringen bestemte hva som skulle produseres og hvor mye av hver vare. Bedriftene var eid av staten og overskuddet tilhørte samfunnet, og bedriftene kunne ikke gå konkurs.

Selv om alle var garantert arbeid, kunne ikke arbeiderne selv velge hvor de skulle jobbe. Arbeiderne hadde ikke streikerett og det var ingen fagforeninger.

Dette førte ofte til at det ble produsert for mye av noen varer og for lite av andre. Gårder ble slått sammen til store kollektivbruk som bøndene skulle drive i samarbeid. Det ble laget femårsplaner som skulle følges av bedriftene i fem år fremover.

Det ble lagt mye vekt på tungindustri og våpenproduksjon, siden Sovjetunionen var involvert i våpenkappløpet med USA. Ideologisk påvirkning var til stede overalt, også i bedrifter, organisasjoner, skoler og barnehager. Alle som kritiserte kommunistpartiet, ble fengslet og straffet.

Angiveri:
Regjeringen hadde full kontroll over samfunnet, til og med hva som ble sagt og rapportert i mediene. STASI, den hemmelige politistyrken, hadde i oppdrag å overvåke enhver som kunne true kommunistregimet.

På det meste hadde STASI mer enn 90 000 ansatte, og det var også hemmelige angivere som skulle avsløre de som snakket negativt om kommunismen.

Disse angiverne skulle rapportere til STASI-agenter, og de var spredt overalt, i arbeidsplasser, skoler, lag og foreninger og til og med i de fleste familiene. Ingen visste hvem angiverne var, og det skapte en generell mistillit og frykt i samfunnet.