Kald krig til enhet

Innholdsfortegnelse
Roma-traktaten
Etter den andre verdenskrig
Konklusjon
Vietnamkrigen
Deling av Tyskland
Jernteppet
Slutten på den kalde krigen

Utdrag
Roma-traktaten
Traktaten om Det europeiske fellesskap ble signert den 25. mars 1957 mellom seks forskjellige land: Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia og Vest-Tyskland.

Dette historiske øyeblikket la grunnlaget for det som skulle bli kjent som "grunnloven for samarbeidet i Europa", eller Roma-traktaten.

Målet med traktaten var å fremme samarbeid mellom landene på det økonomiske området, med gradvis fjerning av tollbarrierer for å gjøre det enklere å handle varer og tjenester mellom medlemslandene. Det skulle også bli lettere for innbyggere å flytte til andre medlemsland og søke arbeid der.

Over tid utviklet samarbeidet seg og ble kjent som Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), senere omdøpt til Det europeiske fellesskap (EF).

I dag er det kjent som Den europeiske union (EU), og traktaten fra Roma i 1957 blir sett på som en milepæl i opprettelsen av EU.

Mer enn 50 år etter inngåelsen av traktaten, har samarbeidet mellom medlemslandene utviklet seg og har resultert i en felles handelspolitikk. Dette har igjen vært avgjørende i forhandlingene og inngåelsen av handelsavtaler.

Etter den andre verdenskrig
I 1939 brøt den andre verdenskrig ut, og jødenes situasjon forverret seg betydelig. Dette året angrep tyske stridsvogner og bombefly Polen, og dermed var den blodigste krigen i verdenshistorien i gang.

Annen verdenskrig skilte seg fra den første ved at den ble utkjempet over hele verden - til havs, i luften og på landjorden.

De allierte brukte knappe ressurser for å nedkjempe nazistene, og over 50 millioner mennesker, hvorav minst halvparten var sivile, mistet livet i løpet av de fem årene krigen varte.

Etter andre verdenskrig, som ble avsluttet den 8. mai 1945, var det kun en stor taper igjen - Tyskland. Etter å ha samarbeidet for å beseire Tyskland, trodde de fleste at forholdet mellom Sovjetunionen og USA ville fortsette som før.

Men slik skulle det ikke bli. Den amerikanske presidenten Harry S. Truman likte ikke Stalins planer, og kommunistpartiene hadde blitt de største partiene i både Frankrike og Italia. Vestmaktene kunne ikke matche Den røde arme i styrke.