Krig og sterkere stater | Historie

Innholdsfortegnelse
Hundreårskrigen
Sterkere statsmakt i England og Frankrike

Utdrag
Utgangspunktet for det som i ettertid er kjent som hundreårskrigen, var at den engelske kongen, Edvard 3., også var lensherre i et fransk område og hadde en mor av fransk kongeslekt. Da han kastet seg inn i kampen om å bli fransk konge, kom han naturligvis i konflikt med andre som også ønsket dette.

Krigen gikk særlig hardt utover befolkningen på den franske landsbygda, ettersom det var her mesteparten av kamphandlingene foregikk. Der hvor troppene rykket fram, ble avlinger og husdyr beslaglagt eller brent.

Mens pesten hadde utryddet mennesker, ble også hus, veier, broer og matvarelagre ødelagt under krigen. Krigen endte i 1453 med at England måtte nøye seg med et lite område rundt Calais i det nordvestlige Frankrike.

---

Når krigen ble så brutal og varte lenge, var det nok også fordi mange innenfor overklassen så seg tjent med å forlenge kamphandlingene.

Ettersom svartedauden hadde gjort det vanskeligere for fyrster og riddere å hente ut store overskudd fra bøndenes arbeid, satset de i stedet på å skaffe seg inntekter ved å utføre krigstjeneste, erobre nye landområder og plyndre lokalbefolkningen.

Mens tidligere kriger mest var begrenset til de få som hadde råd til hest og rustning, ble det nå for første gang organisert store oppbud av hærer til fots.

De kraftige og treffsikre langbuene gjorde også at tallet på drepte ble langt høyere enn det som hadde vært vanlig, og i løpet av krigen ble kuler, krutt og kanoner tatt i bruk for første gang i en europeisk krig.

---

Under hundreårskrigen ble sentralmakten styrket både i Frankrike og England. Grunnlaget for krigeradelens makt ble svakere når krigen ble ført med stående styrker av betalte fotsoldater, i stedet for riddere med hest og tunge rustninger.

Overklassen på landsbygda hadde dessuten mistet en stor del av sine inntekter fra jordbruket som følge av svartedauden.

Den statlige sentraladministrasjonen ble bygd videre ut for å kreve inn skatter og føre krig.

For å betale for krigen ble det lagt avgifter på utenrikshandel og næringsvirksomhet i byene, slik at statsstyret ble mer uavhengig av den jordeiende overklassen.