Et likeverdig menneske | heldagsprøve

Innledning
Ibsen og flere forfattere i samtida var på kvinnenes side. Deres ufrie stiling i samfunn og ekteskap førte til at forfatterne lot dem representere de nye idealene om sannheten og frihetens ånd.

Forfatterne i ulike tidsepoker belyser temaer ved kvinnenes rolle på hver sin måte, men alt i alt knyttes det sammen ved fokuset på at kvinnene er et objekt for mannen, mens mannen er det handlende subjekt.

Den realistiske litteraturen kalles gjerne for tendenslitteratur. Det er litteratur som søker etter endring, har et formål, gjerne med å endre på noe i samfunnet.

Personene som er med i ”et dukkehjem” er fra borgerskapet, de er mennesker med fri vilje. I realismen som epoke er det viktig at personene i stykket har en fri vilje, er tenkende og handlende mennesker.

Utdrag
Noras underdanighet i et dukkehjem representerer på mange måter kvinnens rolle i samfunnet. Ikke bare når det kommer til å bli kontrollert og styrt rundt, men alt som innebærer å opprettholde fasaden.

Å bli satt fram, som en polert, skjør dukke. Å være et objekt og ikke noe annet. Å bli fanget i et ekteskap, og ikke få muligheten til å være et menneske. Torvald ønsker at Nora skal bli, ikke for å oppdra barna, men for at ekteskapsrammen skal holdes.

Det ytre er viktigere enn det indre, hun får ikke frem sine meninger, og derfor konkluderer Torvald med at det er noe hun ikke har. Hun blir et tilbehør til sin ektemann. Hun er nødt til å følge idealer. Idealer knyttet til kvinner.

De finnes alltid i et samfunn, fra de mest primitive til det mest moderne. Forestillinger om hva som er det perfekte, ikke bare når det kommer til utseendet.

Det vonde blir gjemt og det ytre tar mer og mer plass. Fokuset på kjønn og det ytre blir lagt så mye vekt på at viktige verdier blir glemt, og alt Nora ønsker er å bli betraktet som et likeverdig menneske.

Akkurat som Camara i ”Pavlovs sykkel”. Henrik Ibsen har beskrevet og belyst kvinnens rolle i dagliglivet på en slik finurlig og kunstnerisk måte, samtidig som Nora blir figurert som en sterk kvinne og er et offer for sin samtid.

Men det mest oppsiktsvekkende er at Nora velger å trosse normene i samfunnet ved å gå sin egen vei, og det er et stort feministisk steg.