Heldagsprøve | Opplysningstida

Innledning
I en reaksjon mot fellestrekka i Opplysningstida på slutten av 1700-tallet voks det frem ei ny tidsepoke som heitar Romantikken.

Vi gikk inn i ei kjensleperiode noko som vil seie at trua på Gud og hans skaparverk, igjen blomstra. Det var i denne nye tidsepoken frå 1790-1830 var det tro på fornufta som sto sentralt og enkeltindividets skaparkraft.

Som i tidlegare tidsepokar var ulike formar for kunst, og litteratur viktig i Romantikken; og den viktigaste sjangeren var Lyrikken. I denne oppgåva skal eg tolke og samanlikne, og gjere greie for romantiske trekk og kommentere form og innhald i lyrikken.

Eg skal analysere og samanlikne diktene: Den elsktes nærheit av Johann Wolfgang von Goethe skrevet i 1796, og ifrå Olav H. Hauge et dikt ifrå hans dagbok, skrevet i 1924.

Utdrag
Eit anna verkemiddel som er likt i begge dikta er kontraster.

I Goethes dikt finner vi også kontrasten i første strofe: «Jeg minnes deg, når morgensolen brenner på havets bly; Jeg minnes deg, når månen lyset sender frå bleke sky.» Kontrastane her er sola og månen, effekten dette gir tekster er at når to element blir sutten opp mot kvarandre verker det ofte forsterkande.

I Dagboka av Olav H. Hauge finner vi kontrastane i første og siste strofe: «Eg ynskte eg kunne byggje og bu her; einsam med meg sjølv» og den siste: «Der oppe måtte eg kunne syngje ut ein song!» Kontrastane her er einsomhet og lykkelege.

Dei fleste er som regel ulykkeleg når dei er aleine. Men denne personen i diktet føler ingen forstår han. Så når han endeleg er alene, kan han skrike og synge ut! To sterke kontrasterer.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå