• Biologi
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1500

Innledning
Hensikten med denne ekskursjonen til Sagtjernet var å se nøyere på et næringsrikt vann. Vi skulle også lære oss å gjøre et feltarbeid hvor vi samlet inn ulike organismer ved å bruke biologiske metoder og deretter studere de organismene som vi fant.

Innholdsfortegnelse
TEORI
Utstyr:
FREMGANGSMÅTE:
POST 1.
POST 2.
RESULTATER FRA DE ANDRE GRUPPENE:
KONKLUSJON OG FEILKILDER

Utdrag
Sagtjernet er i teorien et veldig næringsrikt tjern med et rikt planteliv rundt. I tjernet kan vi finne fisker som mort, abbor, brasme og gjedde.

Sagtjernet er en grytehullsjø, som vil si at den er skapt av en isblokk fra da istiden endte og isen fra fjellene skled ned i dalene, har stått og presset i bakken og lagd et trykk.

Det har da gjort at det har blitt en nedsenking i jordskorpa og isblokken har blitt liggende og smelte i gropen.

Det er vanlig å finne masse stein som egentlig hører til oppe i fjellene i sånne typer tjern, noe som vi mest sannsynlig også kan finne på bunnen av Sagtjernet.

Bunnen av grytehullsjøer er oftest flate, men de har bratte sider som av og til nesten er loddrette. I tillegg er for det meste bunnen bare bestående av myr.

Størrelsen er sjeldent mer enn noen hundre meter i diameter. Tjernene er ofte isolert fra vassdrag-systemer og vannet er som regel stille.

De befinner seg for det meste i moreneområder med sand/silt, og har stor grunnvannnspåvirkning.

I mange grytehullsjøer er det et stille bunnvann som ikke blandes med resten av vannet, og som ofte er rikt på jern og fosfor.

Det er vanlig at disse typer vann er veldig næringsrike og har naturlige algeoppblomstring.

---

Hvis vi ser på resultatene vi fikk på post 1 og post 2 kan vi se at det forteller oss at sagtjernet kan være en næringsrik innsjø, som har siktedyp mindre enn 4-5 m, grønnliggul vannfarge, mye næringssalter, mye plankton og mye vannplanter.

Det kan også være en myrvannsjø, som har siktedyp på 1-2 m, har gulbrun vannfarge, lite plankton, lite fisk og oksygenmangel på bunnen.

Hvis vi ser nøye på resultatene vi fikk, det vi skrev i teorien og at vi vet at det ikke napper så mye fisk på kroken i sagtjernet, viser det til at Sagtjernet er en myrvannsjø selv om det kan forekomme mye plankton der.

Under ekskursjonen kan det ha skjedd feil slik at vi har fått feilkilder. Eventuelle feilkilder kan for eksempel være at vi har blandet planter og trodd at det var en plante, når det er en annen plante som er veldig lik.

Vi kan også ha sett feil i mikroskopet slik at vi har skrevet opp feil type plankton, siden mange er ganske like.

Det kan også ha vært en sjanse for at det har vært mer plankton enn vi fikk med i glassene våres, men at vi tok planktonprøver på steder der det var mindre plankton.