• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 6
  • Ord: 1135

Innledning
«Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige». I den realistiske romanen Amtmannens Døtre, utgitt anonymt av Camilla Collett i 1854-1855, er det slik unge Sofie ser på ekteskapet og sin egen fremtid[ (Hagemann, 2015)].

Hun er født inn i borgerskapet og opplever at sine eldre søstrer, en etter en, blir giftet bort til menn de ikke elsker.

Unge Sofie er ikke den eneste litterære karakteren som opplevde ekteskapet som problematisk.

Henrik Ibsens skikkelse Nora møter mange av de samme problemene. Vi møter Ibsens Nora i det realistiske dramastykket Et Dukkehjem fra 1879[ (Hagen, 2019)].

Nora har brutt loven ved å ta opp et lån i ektemannens navn. Det utspiller seg en konflikt mellom hustru og ektemann, der det kommer fram hvilke tanker Noras ektemann virkelig har om henne.

Alt ender med et de mest kjente kjønnspolitiske øyeblikkene i verdenslitteraturen[ (Hagen, 2019)].

Nora forlater både mann og tre små barn. Hvordan blir kjærlighet og ekteskap fremstilt i tekstene nevnt over? Hvordan passer tematikken inn i den litteraturhistoriske konteksten?

Utdrag
En gift kvinne var hennes ektemanns eiendom. Både Collet og Ibsen kritiserer kvinners posisjon i det borgerlige ekteskapet[ (Norgeshistorie, 2019)].

De mente kvinner i større grad burde få velge sin egen ektefelle[ (Hagemann, 2015)].

«Du og pappa har gjort stor synd mot meg. Dere er skyld i at det ikke har blitt noe av meg … Vårt hjem har ikke vert annet enn en lekestue.

Her har jeg vert din dukkehustru, slik som jeg hjemme hos pappa var pappas dukkebarn …

Det har vært vårt ekteskap Torvald»[ (Norgeshistorie, 2019)]. Sitatet fra Et Dukkehjem illustrerer nytteløsheten mange kvinner opplevde knyttet til sitt ekteskap.

De kunne verken velge hvordan de ville bruke livene sine eller hvem de skulle tilbringe resten av sine dager med.

Kvinneidealet på 1800-talet la på mange måter fundamentet for synet på kjærlighet og ekteskap.

I Et dukkehjem kommer det frem at Torvald Helmer, Noras ektemann, mener at Nora «er først og fremst hustru og mor»[ (Norgeshistorie, 2019)].

Kvinner skulle opptre beskjedne, tilbakeholdne og holde følelseslivet sitt privat. Forventningen om at kvinner skulle holde seg passive ved valg av ektefelle, kom delvis som et resultat av dette[ (Ørjasæter, 2022)].

I Amtmannens døtre ser vi sterk kritikk av dette kvinnesynet og dermed indirekte holdningene til ekteskap og kjærlighet.