Novellen Er Basert På Sangteksten «Tom’s Diner» Av Suzanne Vega.
Innledning
Det klinger i en liten bjelle idet jeg åpner døren og trer inn i kaféen. Kaféen er lun og varm.
Servitøren bak disken gløtter opp på meg i et par sekunder før han fortsetter å tørke et kaffekrus med en fille.
Jeg går bort til disken og bestiller en kopp kaffe. Servitøren setter kruset han har i hånden på disken, og skrur på kaffekokeren.
Mens jeg venter på kaffen, ser jeg ut av vinduet. Det regner. Bilene kjører søvnig forbi kaféen. Jeg lurer på hvor de skal – hvor de har vært.
Utdrag
Servitøren har akkurat helt litt kaffe i kruset da en skikkelse utenfor fanger oppmerksomheten hans.
En høy dame med langt, lyst hår står plutselig i døråpningen og rister regndråper av paraplyen sin.
Servitøren gir henne et stort smil og ønsker henne velkommen. Jeg overser dem og stirrer ned i det halvtomme kaffekruset mitt. Jeg prøver å be om litt mer kaffe, men det er som om han ikke hører meg.
Isteden heller jeg litt melk i kaffen og trekker meg tilbake - finner et bord som er gjemt innerst i hjørnet av kaféen.
Jeg tar av meg regnfrakken og skjerfet og legger det pent på stolen overfor meg. Den stolen du pleide å sitte på.
Den behagelige stillheten blir stadig brutt av rungende latter fra servitøren og blondinen. På en støvete hylle over bordet, ligger det aviser i rotete hauger.
De fleste av avisene er gamle, med kaffeflekker og ferdigløste sudokuer. Jeg finner et eksemplar av lokalavisen og skal akkurat til å lese da jeg merker at noen stirrer på meg.
Utenfor vinduet står det en vakker, ung jente og smiler bredt. Hun har store, runde kinn med fregner og rødt, krøllet hår. Jeg smiler tilbake til jenta og vinker.
På himmelen over henne, skinner solen gjennom det mørke laget med skyer. Etter noen sekunder innser jeg at det ikke er meg jenta smiler til.
Hun smiler til seg selv; sin egen refleksjon. Solstrålene trekker seg tilbake, og regnet pøser ned. Jenta går videre.
Legg igjen en kommentar